Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
19 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør slutte

Betydning og bruk

  1. det at noe avsluttes;
    Eksempel
    • ferien lir mot slutten;
    • filmen hadde en trist slutt;
    • jeg er redd dette blir slutten for henne
  2. siste del;
    Eksempel
    • spise slutten av brødet;
    • slutten av livet

Faste uttrykk

  • gjøre/få slutt på
    få til å opphøre;
    få til å stanse
    • gjøre slutt på borgerkrigen;
    • tiltaket vil få slutt på krisen
  • ta slutt
    1. være over eller forbi;
      opphøre;
      stanse
      • krigen tok slutt;
      • streiken kan ta slutt i morgen
    2. gå tom
      • pengene tok slutt;
      • oljen tar slutt;
      • kreftene tok slutt
  • til siste slutt
    helt til det ikke er mer (tid) igjen;
    helt til endes
    • de kjempet til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av et forløp;
    til sist
    • til slutt ble de enige
Artikkelside

fra bunnen av

Betydning og bruk

fra selve starten og helt til endes;
Se: bunn
Eksempel
  • lage mat fra bunnen av
Artikkelside

til siste slutt

Betydning og bruk

helt til det ikke er mer (tid) igjen;
helt til endes;
Se: slutt
Eksempel
  • de kjempet til siste slutt
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • gå opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • gå opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • gå opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    1. fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    2. fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    1. i rett, oppreist stilling
    2. urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Betydning og bruk

  1. ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
    Eksempel
    • et våpen med en spiss i enden;
    • holde i enden av tauet;
    • sitte ved enden av bordet;
    • korridoren har dør i begge ender
  2. Eksempel
    • gi noen et spark i enden;
    • falle på enden
  3. det at noe slutter;
    Eksempel
    • skogen tok ende;
    • elendighet uten ende;
    • enden på historien;
    • det er ikke ende på problemene

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    full kontroll
    • generalene i landet har bukta og begge endene
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • få endene til å møtes
    greie seg økonomisk
  • gjøre ende på
    få slutt på noe;
    tilintetgjøre;
    ta livet av
    • gjøre ende på problemene;
    • gjøre ende på fienden;
    • hun ville gjøre ende på seg
  • løse ender
    forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig;
    uavklarte spørsmål
    • en drapssak med mange løse ender
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • på ende
    1. oppreist, på kant;
      opp ned
      • stokken ble satt på ende i jorda
    2. i fullt virvar
      • sette huset på ende;
      • hele nasjonen stod på ende
  • til ende
    helt til slutten;
    til endes
    • feiringen varte tre dager til ende;
    • fortelle sin historie til ende;
    • opprøret er brakt til ende
  • til endes
    helt til slutten;
    til ende
    • vare tre dager til endes;
    • føre en sak til endes;
    • to års arbeid er til endes
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende
Artikkelside

bunn 1, botn 2

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bunn; norrønt botn

Betydning og bruk

  1. nederste, underste flate, underdel
    Eksempel
    • båten lå med bunnen i været;
    • på bunnen av kista
    • innerst (2
      • i bunnen av hjertet;
      • i bunnen av sjelen;
      • være god på bunnen
  2. innerste enden av en innhul ting eller et hulrom;
    innerste, dypeste enden av en dal, fjord, et vann
    Eksempel
    • i bunnen av dalen
  3. Eksempel
    • bluse med hvit bunn
  4. grunn under vann
    Eksempel
    • havets bunn;
    • se bunnen
  5. Eksempel
    • konjunkturene har nådd bunnen;
    • bunnen er nådd

Faste uttrykk

  • dobbel bunn
    i overført betydning: dobbel mening
  • fra bunnen av
    fra selve starten og helt til endes
    • lage mat fra bunnen av
  • gå til bunns i
    fordype seg i
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • ikke være bunn i noen
    være umettelig
    • det er ikke bunn i ham
  • kjenne til bunns
    kjenne fullt ut
  • komme til bunns i
    oppklare, finne ut av
  • skrape bunnen
    i overført betydning: ta i bruk det siste en har
Artikkelside

til ende

Betydning og bruk

helt til slutten;
Se: ende
Eksempel
  • feiringen varte tre dager til ende;
  • fortelle sin historie til ende;
  • opprøret er brakt til ende
Artikkelside

til endes

Betydning og bruk

helt til slutten;
Se: ende
Eksempel
  • vare tre dager til endes;
  • føre en sak til endes;
  • to års arbeid er til endes
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

fullkomen, fullkommen

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt fullkominn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fullkomen ro
    • brukt som adverb
      • planen var fullkome mislykka
  2. som ikkje kan bli betre;
    utan lyte
    Døme
    • maskinen er teknisk fullkomen;
    • ingen er fullkomen
  3. komen til endes
    Døme
    • tida er fullkomen
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør slutte

Tyding og bruk

  1. det at noko held opp;
    Døme
    • dagen lid mot slutten;
    • filmen hadde ein trist slutt
  2. siste del;
    Døme
    • drikke slutten av brennevinet

Faste uttrykk

  • gjere/få slutt på
    få til å stanse
    • gjere slutt på konflikten;
    • kommunikasjonen mellom partane fekk slutt på problema
  • ta slutt
    1. vere over eller forbi;
      opphøyre;
      stanse
      • krigen tok slutt;
      • streiken kan ta slutt i morgon
    2. gå tom
      • pengane tok slutt;
      • olja tek slutt;
      • kreftene tok slutt
  • til siste slutt
    heilt til det ikkje er meir (tid) att;
    heilt til endes
    • dei kjempa til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av eit forløp;
    til sist
    • til slutt var det ikkje meir pengar att
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    1. att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    2. frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    1. i rak, oppreist stilling
    2. stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • att og fram
    1. i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    2. om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    1. nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    2. ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    3. utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    4. rett og slett;
      verkeleg (5), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    1. i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    2. for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • halde fram
    1. gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    2. hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    1. oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    2. i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende
Artikkelside

til siste slutt

Tyding og bruk

heilt til det ikkje er meir (tid) att;
heilt til endes;
Sjå: slutt
Døme
  • dei kjempa til siste slutt
Artikkelside

til endes

Tyding og bruk

heilt til slutten;
Sjå: ende
Døme
  • fem dagar til endes;
  • dei festa natta til endes;
  • 12 års skulegang er til endes
Artikkelside

til ende

Tyding og bruk

heilt til slutten;
Sjå: ende
Døme
  • dei festa fire dagar til ende;
  • føre saka til ende;
  • lese boka til ende
Artikkelside

fullne

fullna

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fullne lasset;
    • fullne tala med sitat
  2. føre til endes, fullende
    Døme
    • tida er fullna
Artikkelside