Avansert søk

2478 treff

Bokmålsordboka 1232 oppslagsord

spire 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, lite tre’

Betydning og bruk

  1. sped, ung plante som nettopp har begynt å gro
    Eksempel
    • de første spirene av skvallerkål
  2. i overført betydning: sped begynnelse på noe
    Eksempel
    • bære i seg spiren til noe;
    • dette var spiren til en eventyrlig utvikling
  3. person som er i en tidlig fase av gjerningen sin
    Eksempel
    • en håpefull spire
  4. gran eller furu som er egnet til mast (1) eller annen del av en rigg (1);
    grov rundlast av gran;

spiserør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av fordøyelseskanalen som går fra svelget til magesekken

blinding 2

substantiv hankjønn

Opphav

av blinde (2

Betydning og bruk

  1. tilbaketrukket del av en veggflate
  2. gjenmurt dør eller vindu

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skarp, kvass ende;
    Eksempel
    • spissen på pila
  2. fremste del av noe
    Eksempel
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som utmerker seg;
    Eksempel
    • spissene innenfor arbeiderbevegelsen
  4. i fotball: angrepsspiller som spiller i fremste rekke i laget
    Eksempel
    • den beste spissen på laget;
    • hun spilte spiss for Brann
  5. skjerpende smakstilsetning
    Eksempel
    • maten var god, men manglet den lille ekstra spissen

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i ledelsen av;
    i brodden for
    • stå i spissen for protestene
  • sette en spiss på
    gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
    • kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
  • sette på spissen
    drive til ytterste konsekvens;
    framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
    • han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen

sole

verb

Betydning og bruk

la solstrålene treffe en del av kroppen
Eksempel
  • ligge på plenen og sole overkroppen

Faste uttrykk

  • sole seg
    • være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
      • ligge på stranda og sole seg;
      • de badet og solte seg
    • nyte andres beundring for status eller prestasjon;
      vise at en er fornøyd med egen suksess
      • han soler seg i sin egen fortreffelighet

sokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra latin; beslektet med sokk

Betydning og bruk

  1. fotstykke på en statue eller søyle
  2. synlig del av grunnmuren på en bygning
  3. fotstykke under visse møbler
    Eksempel
    • kommoden kan fås med sokkel eller bein
  4. Eksempel
    • boring på norsk sokkel

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

solo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

  1. sang eller spill framført av én stemme eller ett instrument
    Eksempel
    • spille improviserte soloer
  2. (del av) musikkstykke for én stemme eller ett instrument
  3. dans som utføres av én person
    Eksempel
    • en ballettforestilling med fem soloer

trålsekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av trålpose

tektonisk plate

Betydning og bruk

del av jordas ytre lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken;

Nynorskordboka 1246 oppslagsord

blinding 2

substantiv hankjønn

Opphav

av blinde (2

Tyding og bruk

  1. inndregen del av ei veggflate
  2. attmura dør eller vindauge

spire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, tynt tre’

Tyding og bruk

  1. sped, ung plante som nett har byrja å gro
    Døme
    • dei første spirene om våren
  2. i overført tyding: sped byrjing på noko
    Døme
    • ei spire til nytt liv;
    • ei spire til større innsats
  3. person som står ved byrjinga av gjerninga si
    Døme
    • ei håpefull spire
  4. gran eller furu som kan nyttast til mast (1) eller annan del av ein rigg (1);
    grovt rundtømmer av gran;

sole 3

sola

verb

Opphav

av sol (1

Tyding og bruk

la solstrålane treffe ein del av kroppen
Døme
  • ho soler leggane

Faste uttrykk

  • sole seg
    • vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
      • sitje på terrassen og sole seg;
      • dei bada og sola seg
    • nyte tilbeding for status eller prestasjon;
      syne at ein er nøgd med eigen suksess
      • ho solar seg i sin eigen glans

solo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Tyding og bruk

  1. song eller spel framført av éi røyst eller eitt instrument
    Døme
    • syngje ein solo;
    • saksofonisten imponerte med strålande soloar
  2. (del av) musikkstykke for éi røyst eller eitt instrument
  3. dans som éin person utfører
    Døme
    • ei ballettframsyning med fem soloar

sokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin; samanheng med sokk

Tyding og bruk

  1. fotstykke på ein statue eller ei søyle
  2. synleg del av grunnmuren på ein bygning
  3. fotstykke under visse møblar
    Døme
    • kommoden finst både med sokkel og med føter
  4. Døme
    • olje frå norsk sokkel

erindring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. del av medvitet som kan kalle fram førestillingar om noko ein har opplevd;
    Døme
    • det festa seg i erindringa at faren døydde brått
  2. førestilling om noko ein har opplevd;
    det ein minnest;
    Døme
    • dei eldre har mange erfaringar og erindringar
  3. i fleirtal: memoarar
    Døme
    • gje ut erindringane sine

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

tektonisk plate

Tyding og bruk

del av jordas ytste lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken;
Sjå: tektonisk

telefonrøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

del av (fast)telefon med mikrofon og mottakar til å halde i når ein snakkar

tektonisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin tectonicus, ‘som gjeld bygging’, av gresk tektonikos, av tekton ‘tømrar, byggmeister’; jamfør arkitekt

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller har samanheng med oppbygging, rørsle og utvikling av jordskorpa
    Døme
    • tektonisk rørsle;
    • tektoniske endringar i jordskorpa
  2. i arkitektur og kunst: som gjeld formgjeving der ein medvite smelter saman dei einskilde ledda til ein heilskap
    Døme
    • husa har ei karakterfull, tektonisk form

Faste uttrykk

  • tektonisk plate
    del av jordas ytste lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken