Bokmålsordboka
rigg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rigg | riggen | rigger | riggene |
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
- master og tauverk på et skip
- innretning til boring i fjell eller på havbunnen
Eksempel
- borerigg, oljerigg