Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

blinding 2

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en blindingblindingenblindingerblindingene

Opphav

av blind og -ing (1

Betydning og bruk

  1. tilbaketrukket del av en veggflate
  2. gjenmurt dør eller vindu