Bokmålsordboka
blinding 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en blinding | blindingen | blindinger | blindingene |
Opphav
av blinde (2Betydning og bruk
- tilbaketrukket del av en veggflate
- gjenmurt dør eller vindu