Avansert søk

515 treff

Bokmålsordboka 239 oppslagsord

kompost

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin compositus; samme opprinnelse som kompositum

Betydning og bruk

  1. organisk avfall brukt som gjødsel og jordforbedringsmiddel
    Eksempel
    • la løvet råtne til kompost;
    • teknikker som forvandler matavfall til kompost
  2. beholder med kompost (1);
    komposthaug, kompostbinge
    Eksempel
    • kaste bananskallet i komposten

kaste vrak på

Betydning og bruk

Eksempel
  • kaste vrak på tradisjonene

kasteline

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kaste (2

Betydning og bruk

  1. tynn line med vekt festet til en fortøyningstrosse som en kaster for å hale i land trossa
  2. tynn line med vekt, løkke eller redningsbøye som en kaster til en som skal reddes opp av vannet

kaste kortene

Betydning og bruk

Se: kaste, kort
  1. slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
  2. gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
    Eksempel
    • hun kastet kortene da hun tapte valget

kaste lys over

Betydning og bruk

gjøre forståelig;
Se: kaste, lys
Eksempel
  • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien

katabolisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av kata ‘ned’ og ballein ‘kaste’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på nedbyggende prosesser i en organisme;
motsatt anabolisme

kastesystem

substantiv intetkjønn

Opphav

av kaste (1

Betydning og bruk

oppdeling av samfunnet i skarpt avdelte kaster (1 eller klasser

kaste seg bort

Betydning og bruk

gifte seg for tidlig eller med feil person;
Se: kaste
Eksempel
  • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
  • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste

kaste over

Betydning og bruk

sy rundt kanten med kastesting;
Se: kaste

kastesluk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sluk (1 til å kaste ut med stang eller snøre
Eksempel
  • fiske med kastesluk

Nynorskordboka 276 oppslagsord

kaste kleda

Tyding og bruk

kle seg (nesten) naken;
Sjå: klede
Døme
  • kaste kleda og stupe uti sjøen

klede 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klæði

Tyding og bruk

(sett av) klesplagg som ein bruker på kroppen;
Døme
  • ferdigsydde klede;
  • nye klede;
  • vaske klede

Faste uttrykk

  • kaste kleda
    kle seg (nesten) naken
    • kaste kleda og stupe uti sjøen
  • klede skaper folk
    ein vurderer menneske også ut frå påklednaden deira
  • kome seg i kleda
    stå opp og kle på seg

kyle 2

kyla

verb

Tyding og bruk

kaste, slengje eller hive med kraft
Døme
  • kyle boka i veggen

livbøye

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

etter engelsk lifebuoy

Tyding og bruk

ringforma bøye (2, 2) av lett materiale til å kaste ut til ein som held på å drukne

livline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kaste ut livlina
  2. i overført tyding: redning frå ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • skipsfarten vart den økonomiske livlina

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

slengje, slenge 2

slengja, slenga

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje med, innverknad frå lågtysk slengen; eigenleg av slenge (1

Tyding og bruk

  • hive, kaste (på ein vørdlaus eller svivørdeleg måte)
    • slenge jakka frå seg;
    • slenge seg ned i ein stol;
    • guten slengde seg om halsen på mor si;
    • slenge seg over gjerdet
  • sende (på slump)
    • slenge eit skot etter noko(n);
    • slenge sneiord etter nokon;
    • slenge med armane

Faste uttrykk

  • slenge drit til
    seie noko nedsetjande til (nokon)
  • slenge seg med
    tilfeldig følgje med (andre)

kvalme

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kvalm (1

Tyding og bruk

det å kjenne seg uvel (som) når ein må kaste opp
Døme
  • hovudverk og kvalme

kollkaste

kollkasta

verb

Opphav

av koll (1

Tyding og bruk

kaste i koll;
få noko av lage;
Døme
  • kollkaste opplegget

kaste mynt og krone

Tyding og bruk

avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp;
Sjå: krone, mynt