Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
212 treff
Bokmålsordboka
105
oppslagsord
begynne for seg selv
Betydning og bruk
etablere sin egen næringsvirksomhet
;
Se:
begynne
Eksempel
hun sa opp jobben og begynte for seg selv
Artikkelside
godtroenhet
,
godtruenhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
naivitet
Eksempel
i min
godtroenhet
trodde jeg alt han sa
Artikkelside
henvende
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
rette (oppmerksomhet) mot
Eksempel
ha sin oppmerksomhet henvendt på noe
;
… sa hun, henvendt til journalistene
Faste uttrykk
henvende seg
kontakte med en forespørsel
eller lignende
henvende
seg til noen for å spørre om veien
;
henvende
seg skriftlig til departementet
;
henvende seg i skranken på legekontoret
Artikkelside
hen
2
II
adverb
Opphav
av
lavtysk
hen(ne)
‘bort, vekk’
Betydning og bruk
bort til
;
i retning mot
Eksempel
hvor skal du
hen
?
alle indisier peker
hen
mot deg
;
dette leder tankene hen på fortidens store filosofer
;
hvor vil du
hen
med det du sa?
dette fører ingensteds hen
;
komme dit
hen
at en ikke kan slutte
brukt for å uttrykke at noe slutter å eksistere eller endrer tilstand
Eksempel
kampen døde hen
;
håpet svinner hen
;
synke
hen
i en døs
av sted
Eksempel
årene gled
hen
Faste uttrykk
gi seg hen
la noe oppta seg fullstendig
;
vise
hengivenhet
gi seg hen til musikken
;
lyst dreier seg om å tørre å gi seg hen
gå hen
oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
det gikk ikke upåaktet hen
gjøre noe uventet
han gikk
hen
og giftet seg
;
de gikk hen og vant hele mesterskapet
se hen til
ta hensyn til
;
ta i betraktning
se hen til moralske argumenter
stå hen
utsettes inntil videre
det får stå hen til det blir andre tider
Artikkelside
granngivelig
adverb
Opphav
av
norrønt
grand
‘sorg, skade, bekymring’, opprinnelig ‘som bekymrer seg om noe, som er omhyggelig’,
beslektet
med
grann
(
II,2
)
Betydning og bruk
faktisk
,
nøye
(
1
I
, 2)
,
tydelig
Eksempel
det hørtes
granngivelig
slik ut
;
jeg husker
granngivelig
at hun sa det
;
slik ser det
granngivelig
ut
Artikkelside
grandezza
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
grandesˊsa
Opphav
fra
spansk
og
italiensk
Betydning og bruk
verdig og stolt framferd
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
norrønt
fjándinn
Betydning og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkende i spørsmål
Eksempel
hva faen skal det bety?
hvem faen er det?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Eksempel
faen spare!
faen ta deg!
det går faen ta meg ikke an
;
han dukker faen steike meg opp
;
nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
brukt i uttrykk som betegner en person
Eksempel
en fattig
faen
;
en sleip faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
faen meg
brukt for å forsterke et utsagn
nå får det faen meg være nok
for faen
brukt for å forsterke et utsagn
la meg for faen få litt fred
full av faen
ondskapsfull
gi faen i
ikke bry seg om
;
være likegyldig til
gi faen med fett på
være fullstendig likegyldig til
gi faen
ikke bry seg
jeg sa han skulle gi faen
gå en faen i
få lyst til å gjøre noe galt
det gikk en faen i henne
ikke faen
neimen
(1)
ikke faen om jeg betaler så mye
jeg vet da faen
(opphavlig
det vet da faen
‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
som faen
med stor kraft
;
intenst
sjalu som faen
;
løpe som faen
;
vi jobber som bare faen
Artikkelside
ertelyst
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lyst til å
erte
Eksempel
hun sa det med ertelyst i stemmen
Artikkelside
bonanza
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bånanˊtsa
;
bonanˊsa
Opphav
fra
spansk
Betydning og bruk
sterk økonomisk vekst
Eksempel
ekspertene spår fortsatt
bonanza
i aksjemarkedet
Artikkelside
zairer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sa-iˊrer
Betydning og bruk
person fra det tidligere Zaïre, nå Kongo
Artikkelside
Nynorskordboka
107
oppslagsord
stil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stíll
‘skrivemåte’
;
latin
stilus
‘griffel’
Tyding og bruk
ordleggingsmåte,
uttrykksmåte
Døme
bunden stil
–
poesi
;
munnleg stil
som etterledd i
eventyrstil
kansellistil
sagastil
form
,
måte
(
1
I)
, (heilskaps)preg
det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
smakfull, forfina måte
ei framferd med stil og eleganse
omfang
;
dimensjon
,
skala
drive i stor stil
(kunstnarleg) form (på bygningar og ting)
Døme
ei kyrkje i romansk stil, gotisk stil
;
eit hus i gammal stil
;
høyre musikk der stilen minner om ein operette
som etterledd i
empirestil
rokokkostil
sveitserstil
i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
Døme
skrive norsk stil
som etterledd i
sidemålsstil
kroppsføring under ei idrettsøving
Døme
gå i mål i fin stil
særleg
i skihopp:
hoppe til 18 i stil
Faste uttrykk
kome ut av stilen
òg: miste fatninga
Artikkelside
jomfru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jungfrú, jumfrú
;
frå
lågtysk
‘ung frue, adelsdame’
Tyding og bruk
eldre nemning for ung, ugift kvinne
Døme
ei ung, vakker jomfru
person som ikkje har hatt samleie (før: særleg om kvinne)
Døme
ho var ugift, men ikkje jomfru
;
han sa han var jomfru
reiskap til å stampe gatestein og vegfyll med
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Jomfrua (mellom 23. august og 22. september)
Døme
jomfruer har evne til å finne praktiske løysingar
Faste uttrykk
gammal jomfru
eldre, ugift kvinne
;
peparmøy
jomfru Maria
Jesu mor
Artikkelside
på ert
Tyding og bruk
for å
erte
;
Sjå:
ert
Døme
eg sa det berre på ert
Artikkelside
bank i bordet
Tyding og bruk
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
;
Sjå:
banke
,
bord
Døme
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
halve kongeriket
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
brukt som
adverb
snu seg halvt på stolen
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
vere oppe halve natta
;
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart en halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
grandezza
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
grandesˊsa
Opphav
frå
spansk
og
italiensk
Tyding og bruk
verdig og stolt framferd
Artikkelside
hyggje
2
II
,
hygge
3
III
hyggja, hygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hyggja
‘tenke’, av
hugr
‘tanke, sinn’
;
jamfør
hug
(
1
I)
Tyding og bruk
skape
hyggje
(
1
I)
Døme
hyggje
for nokon
like, halde av
Døme
la han få den som han
hyggjer
mest
merke, skjøne
Døme
eg hygde ikkje kva han sa
Faste uttrykk
hyggje seg
ha det hyggjeleg
;
kose seg
Artikkelside
vere
4
IV
vera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vera
(
eldre
vesa
),
er
(
eldre
es
),
verit
Tyding og bruk
sjølvstendig verb i
tyding
1–6
finnast
,
eksistere
,
leve
(
2
II)
Døme
der er ikkje meir
;
han er ikkje meir
–
han er død
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
det er det som er
–
såleis heng det i hop
;
det var ein gong ein konge
;
i veka som var
–
førre veka
;
vere til
etter Shakespeare
å vere eller ikkje vere
halde til
;
opphalde seg
;
bu
(
3
III)
Døme
ein stad å vere
;
vere i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
kvar er du i arbeidet?
–
kor langt er du komen?
sersjanten var stadig etter nr. 87
–
forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå
;
sommaren er over oss
–
no har vi sommar
;
vere saman (om noko)
;
eg er straks attende
;
vere ute ein augeblink
kvile
(
3
III)
,
liggje
,
vente
(
2
II)
Døme
det kan vere (til) så lenge
;
la nokon vere i fred
;
det er noko i det
–
har noko for seg
konjunktiv
fred vere med deg!
fare åt, stelle seg
;
henge saman
Døme
korleis er det med deg?
ein god måte å vere på
;
la så vere
;
det er som eg seier
;
vere frå seg av sinne
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
møtet er over, slutt
;
kva skal slikt vere til?
–
godt for
vilje seie
;
føre med seg
Døme
vite kva arbeid er
;
det er:
–
fork.
d.e.:
nokre andre
uttrykk
Døme
tråden var av ull
;
straumen er av, på
;
forhenget er frå
;
tida er inne
–
er mogen
;
vere ute for eit uhell
brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
Døme
vere arbeidar, barn, flygar, meister
;
vere fleire om noko
;
vere frisk, raud, heldig
;
ver så snill
;
det var god kaffi!
brukt i utbrytingssetning
Døme
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Døme
ho er komen, vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
ho er nemnd, sett, lagd, utteken
;
det var gjort, laga i går
Faste uttrykk
har vore
etterstilt
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var;
forkorta
h.v.
tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
vere ved
vedkjenne seg (noko)
Artikkelside
hald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hald
Tyding og bruk
det å halde
;
halding
som etterledd i ord som
hushald
kosthald
måtehald
tilhald
vedlikehald
tak
(
2
II
, 1)
,
feste
(
1
I
, 1)
Døme
få hald på
;
det er godt hald i brødet
;
sy kjolen i eit tøy med godt hald i
styrke
(
1
I
, 1)
,
støleik
;
pålitelegskap
Døme
det var lite hald i det han sa
;
eit rykte det ikkje er hald i
handtak
;
list på vegg til å setje reiskap
eller liknande
i
Døme
trive om haldet
avstand
,
fråstand
Døme
det var for langt hald til å skyte
;
eg kom på kloss hald
;
følgje hendingane på nært hald
stad, område eller krins av personar der noko går ut ifrå
;
kant
(
1
I)
,
side
Døme
meldinga kom frå autoritativt hald
;
ein kan ikkje vente seg noko godt frå det haldet
;
ha noko frå høgaste hald
;
på amerikansk hald
verk eller sting i sida
eller
brystet
Døme
få hald
brunsttid hos rein
Artikkelside
bø
3
III
interjeksjon
Tyding og bruk
lydord når ein vil skremme nokon, særleg ungar
Døme
bø! sa ho med djup røyst
lydord for ku- og
særleg
kalverauting
Døme
bø! rauta kalvane i kor
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100