Bokmålsordboka
begynne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å begynne | begynner | begynte | har begynt | begynn! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
begynt + substantiv | begynt + substantiv | den/det begynte + substantiv | begynte + substantiv | begynnende |
Uttale
bejynˊneOpphav
av lavtysk beginnenBetydning og bruk
- gå i gang med;ta til med;sette i gang
Eksempel
- begynne å gråte;
- begynne på nytt;
- hvem vil begynne å lese?
- begynner du med det tullet nå igjen;
- begynne møtet med å synge en sang;
- begynne et nytt og bedre liv;
- han begynte som gatesanger
- gå først i gang
Eksempel
- det var han som begynte;
- hvem skal begynne?
- ta til;bli satt i gang
Eksempel
- møtet begynner kl. 13;
- skoleåret begynner i august
- brukt med upersonlig subjekt
- det begynner å regne;
- det begynte å bli mørkt
- vise de første tegnene til;være i ferd med
Eksempel
- han begynner å bli gammel;
- bilen har begynt å ruste;
- problemene begynte å melde seg
- ha sitt startpunkt
Eksempel
- løypa begynner ved parkeringsplassen;
- naturreservatet begynner der veien ender
Faste uttrykk
- begynne for seg selvetablere sin egen næringsvirksomhet
- hun sa opp jobben og begynte for seg selv
- til å begynne medi begynnelsen;
i førstningen- til å begynne med gikk alt bra;
- til å begynne med trodde de det var en spøk