Avansert søk

334 treff

Bokmålsordboka 246 oppslagsord

idrettsstjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

svært god og kjent idrettsutøver;
jamfør stjerne (4)
Eksempel
  • flere store idrettsstjerner kommer til stevnet

notorisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin notorius

Betydning og bruk

alminnelig kjent, vitterlig, uomtvistelig
Eksempel
  • han er notorisk udugelig;
  • en notorisk forbryter

heltinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kvinne som er kjent for stort mot eller store bragder;
    jamfør helt (1)
    Eksempel
    • hun er en av heltinnene fra krigen;
    • hun vil bli husket som en heltinne
  2. (modig og selvoppofrende) kvinnelig hovedperson i bok eller film;
    jamfør helt (2)
    Eksempel
    • hun spiller heltinnen i serien;
    • heldigvis gikk det bra til slutt for heltinnen
  3. hovedpersonen i en viss situasjon;
    person som blir beundret eller tilbedt;
    jamfør helt (3)
    Eksempel
    • bli heltinne etter seieren;
    • mange unge talenter har henne som heltinne

helbreder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som helbreder
Eksempel
  • han var kjent som en dyktig helbreder

offentlig hemmelighet

Betydning og bruk

noe som skal være hemmelig, men som likevel er blitt allment kjent;
Eksempel
  • skandalen er en offentlig hemmelighet

hemmelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være hemmelig;
    det å være skjult for uinnvidde
  2. noe som er eller bør være hemmelig
    Eksempel
    • militære hemmeligheter;
    • røpe en hemmelighet;
    • betro noen en hemmelighet;
    • holde på en hemmelighet;
    • vi to bør ikke ha hemmeligheter for hverandre
  3. Eksempel
    • hemmeligheten med å få gode resultater

Faste uttrykk

  • i all hemmelighet
    i all stillhet, uten at noen vet om det
    • de kjøpte gaven i all hemmelighet
  • offentlig hemmelighet
    noe som skal være hemmelig, men som likevel er blitt allment kjent
    • skandalen er en offentlig hemmelighet

hemmelig

adjektiv

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt heimiligr ‘hjemlig, særskilt, privat’; opprinnelig av lavtysk he(i)m(e)lik ‘som hører hjemmet til’

Betydning og bruk

  1. som bare er kjent av én eller en liten, innvidd krets
    Eksempel
    • et hemmelig rom i kjelleren;
    • et hemmelig signalsystem;
    • ha en hemmelig avtale;
    • holde hemmelige valg;
    • en hemmelig agent;
    • holde noe hemmelig
  2. som ikke vises;
    Eksempel
    • nære et hemmelig hat mot noen;
    • jeg er hemmelig forelsket i henne

hakk i plata

Betydning og bruk

stadig gjentaking av noe kjent;
Se: hakk, plate

halma

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk (h)alma ‘hopp, sprang’

Betydning og bruk

brettspill med brikker for to eller flere personer, kjent fra oldtiden

hakk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av hakke (2

Betydning og bruk

  1. det å hakke eller hugge
  2. Eksempel
    • bordet var fullt av hakk og skar
  3. noe som er hakket opp i småbiter;
  4. i overført betydning: lite grann
    Eksempel
    • flytte noe et hakk opp;
    • være et hakk bedre;
    • ligge et hakk over

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig gjentaking av noe kjent

Nynorskordboka 88 oppslagsord

la bomba springe

Tyding og bruk

gjere kjent noko uventa;
Sjå: bombe, springe
Døme
  • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si

brette ut

Tyding og bruk

Sjå: brette
  1. breie ut noko som har vore falda saman;
    falde ut
    Døme
    • brette ut kartet
  2. i overført tyding: gjere kjent;
    Døme
    • brette ut privatlivet sitt

få med noko/nokon å gjere

Tyding og bruk

Sjå: gjere
  1. få skjenn eller straff av nokon
    Døme
    • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
  2. få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
    Døme
    • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere

kome rekande på ei fjøl

Tyding og bruk

dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn;
Sjå: fjøl
Døme
  • ideen kom rekande på ei fjøl

slå på stortromma

Tyding og bruk

òg: ta hardt i, bruke sterke ord; gjere kjent i stor stil;

hugse

hugsa

verb

Opphav

norrønt hugsa; jamfør hug (1

Tyding og bruk

  1. hente fram frå minnet noko ein har sett, høyrt, opplevd eller kjent;
    Døme
    • hugse nokon frå skuletida;
    • han hugsar at han grein;
    • fjella var mindre enn ho hugsa dei
  2. ha evne til å minnast
    Døme
    • hugse godt;
    • hugse dårleg;
    • han hugsa feil
  3. vere merksam på;
    ikkje gløyme;
    ha i tankane
    Døme
    • hugs å ta med kopp;
    • ingen hugsa på bestemora;
    • vi må hugse på at problema ikkje er over

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Tyding og bruk

  1. på denne staden;
    til skilnad frå der
    Døme
    • stå her!
    • kom her!
    • her er det fint å vere;
    • her i landet;
    • her heime;
    • her inne;
    • denne her er best;
    • her sluttar soga;
    • eg ser vidt her eg står;
    • eg kan ikkje svare her og no
  2. på dette feltet
    Døme
    • her har dei vore til stor nytte;
    • spørsmålet her er korleis vi kan løyse saka
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent;
    jamfør herre (2
    Døme
    • ho her dama i nabohuset;
    • dette her arveoppgjeret;
    • den her gongen gjekk det gale
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • her er vent i bygda
  5. brukt om tid: no (2, nettopp (2)
    Døme
    • her i dag;
    • her ein dagen

Faste uttrykk

  • her og der
    på spreidde stader
  • hist og her
    på fleire forskjellige stader;
    her og der
    • kroppen verkjer hist og her
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der

hemnhug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hug etter hemn;
Døme
  • dei hadde kjent hatet og hemnhugen mot dei mektige

herre 2, herne 1

determinativ demonstrativ

Opphav

av her; jamfør herne (2

Tyding og bruk

brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent;
jamfør her (3) og derre
Døme
  • desse herre mannlege sjefane;
  • den herre bilen;
  • det herre står i boka

elsk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elska; av elske

Tyding og bruk

sterk interesse
Døme
  • vise sin elsk til folket;
  • vere kjent for sin elsk til musikken

Faste uttrykk

  • leggje sin elsk på
    bli glad i eller interessert i
    • dei har lagt sin elsk på den spanske øya