Avansert søk

1826 treff

Bokmålsordboka 823 oppslagsord

pleie 2

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. passe og stelle et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pleie den syke;
    • han pleide den gamle moren sin
  2. stelle (en del av) kroppen så den holdes ren og sunn
    Eksempel
    • pleie kroppen sin;
    • hun pleier neglene regelmessig
  3. holde noe i god stand
    Eksempel
    • hun pleide bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. holde ved like;
    Eksempel
    • de pleier kontakt med venner;
    • ha tid til å pleie sine interesser

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk

driv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør driv (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var en imponerende driv over arbeidet;
  • hun har god driv

atmosfære

substantiv hankjønn

Uttale

atmosfæˋre

Opphav

av gresk atmos ‘damp, røyk’ og sphaira; jamfør sfære

Betydning og bruk

  1. lag av luft eller gass omkring et himmellegeme, særlig omkring jorda
    Eksempel
    • meteoren brant opp i atmosfæren
  2. i overført betydning: stemning;
    luft i et avgrenset område
    Eksempel
    • en spent atmosfære;
    • forhandlingene foregikk i en god atmosfære;
    • atmosfæren i rommet var tung og røykfylt
  3. enhet for trykk (som tilsvarer normaltrykket for lufta ved havflaten)
    Eksempel
    • 10 atmosfærers trykk;
    • 1 atmosfære = 101 325 pascal = 760 mm kvikksølvhøyde

overlevelsesdrakt, overlevingsdrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brannsikker drakt med god isolasjon og stor flyteevne som gjør det mulig å overleve lengre opphold i vann;

luftig

adjektiv

Opphav

av luft; jamfør -ig

Betydning og bruk

  1. som har god tilgang på luft;
    Eksempel
    • poteter skal oppbevares mørkt og luftig;
    • et stort og luftig rom
  2. som minner om luft;
    Eksempel
    • være luftig kledd;
    • luftige gardiner;
    • sukkerbrødet ble høyt og luftig;
    • en luftig sufflé
  3. overflatisk, lite konkret
    Eksempel
    • luftige planer;
    • luftige spekulasjoner

lott

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlutr; samme opprinnelse som lodd (1 og lodd (3

Betydning og bruk

del (4), part (3) av fortjeneste eller avkastning, særlig i fiske, etter arbeids- eller kapitalinnsats
Eksempel
  • mannskapet fikk god lott;
  • fiske på lott

metallic

adjektiv

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

om lakk: med metallglans
  • brukt som substantiv:
    • bilen er en 99-modell, grå metallic, og i god stand

menneskeverdig

adjektiv

Betydning og bruk

verdig eller god nok for mennesker;
Eksempel
  • et menneskeverdig liv

Nynorskordboka 1003 oppslagsord

proff 3

adjektiv

Opphav

kortord for profesjonell

Tyding og bruk

svært god;
svært dugande;
Døme
  • ein proff prestasjon;
  • proffe musikarar

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdiar;
    som kastar mykje av seg;
    som gjev stor avling eller talrikt avkom
    Døme
    • produktivt arbeid;
    • produktiv jord;
    • produktive potetsortar;
    • kvinner og menn i produktiv alder
  2. som produserer mange åndsverk;
    Døme
    • ein produktiv forfattar;
    • ha ei produktiv tid som kunstnar
  3. som bidreg til framsteg
    Døme
    • vi treng ein god debatt og produktive framlegg
  4. i språkvitskap, særleg om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
    Døme
    • '-ist' er eit produktivt etterledd;
    • den mest produktive verbklassa i norsk

god prise

Tyding og bruk

fartøy ått av ein fiendestat (eller nøytralt fartøy som har brote nøytralitetsreglane) som ein krigførande stat har rett til å føre i land og eigne til seg;
Sjå: prise
Døme
  • erklære skipet som god prise

prise 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk prendre ‘ta’

Tyding og bruk

handelsfartøy (med last) som er teke som krigsbytte

Faste uttrykk

  • god prise
    fartøy ått av ein fiendestat (eller nøytralt fartøy som har brote nøytralitetsreglane) som ein krigførande stat har rett til å føre i land og eigne til seg
    • erklære skipet som god prise

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, lov, stas, prakt’, gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin pretium ‘verdi’

Tyding og bruk

  1. pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste;
    verdi i pengar;
    Døme
    • prisen på brød;
    • prisane på bustader gjekk opp;
    • dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
  2. utmerking for særleg god innsats;
    premie i konkurranse
    Døme
    • dele ut prisar i fire ulike kategoriar
  3. det å prise (3 noko eller nokon;
    ros, lovprising
    Døme
    • syngje vinens pris

Faste uttrykk

  • for ein kvar pris
    uavhengig av konsekvensane
  • ikkje for nokon pris
    slett ikkje, avgjort ikkje, på ingen måte
  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • ta prisen
    vere best;
    utmerkje seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass

pleie 1

substantiv hokjønn

Opphav

av pleie (2

Tyding og bruk

  1. det å passe og pleie eit sjukt eller svakt menneske eller dyr
    Døme
    • pleie av trafikkskadde;
    • eldre som treng pleie
  2. det å halde (ein del av) kroppen rein og sunn
    Døme
    • kjøpe produkt til personleg pleie
  3. det å halde noko i god stand
    Døme
    • pleie av kulturlandskap;
    • pengar som skal nyttast til pleie av elvar og fiskevatn

Faste uttrykk

  • i pleie
    innlosjert med pass og tilsyn

pleie 2

pleia

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. passe og stelle eit sjukt eller svakt menneske eller dyr
    Døme
    • pleie dei sjuke;
    • pårørande som pleier sine næraste
  2. stelle (ein del av) kroppen så han held seg rein og sunn
    Døme
    • ein krem som pleier huda
  3. halde noko i god stand
    Døme
    • han pleidde bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. halde ved like;
    Døme
    • pleie den personlege kontakten med kundane;
    • ta seg tid til å pleie interessene sine

plassering

substantiv hokjønn

Opphav

av plassere

Tyding og bruk

  1. det å plassere noko eller nokon ein stad
    Døme
    • plassering av utstyr;
    • plassering av ansvar;
    • plassering av barn i fosterheimar
  2. stad der noko eller nokon er eller kjem til å vere
    Døme
    • geografisk plassering;
    • plasseringa av bomstasjonane skapte strid
  3. plass i ei rekkjefølgd
    Døme
    • få ei god plassering i sykkelløpet
  4. Døme
    • plassering av pengar

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vørdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (2)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gi resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg åt
    fare åt, te seg
    • bere seg merkeleg åt
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk