Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
302 treff

Bokmålsordboka 138 oppslagsord

klasse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin classis ‘mannskap’

Betydning og bruk

  1. gruppe av egenskaper, ting eller begreper med visse felles kjennetegn
    Eksempel
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av organismer med felles kjennetegn; jamfør rekke (1, 2) og orden (4)
    Eksempel
    • mosene deles inn i klassene levermoser og bladmoser;
    • pattedyrene er den høyeststående klassen av virveldyrene
  3. gruppe mennesker som hører sammen ut fra økonomiske forhold, yrke, levevis og status;
    samfunnsgruppe
    Eksempel
    • de herskende klasser
  4. elevgruppe på samme undervisningstrinn
    Eksempel
    • læreren kom inn i klassen;
    • en vanskelig klasse;
    • gå i fjerde klasse
  5. gruppe som noen eller noe plasseres i etter alder, kjønn, dyktighet, vekt, størrelse, pris, kvalitet og lignende
    Eksempel
    • være ridder av første klasse;
    • reise på første klasse;
    • det var virkelig klasse over det hoppet;
    • en skuespiller av første klasse;
    • sette en i klasse med;
    • stå i en klasse for seg;
    • vinne klassen for 14-åringer;
    • bilen har den mest økonomiske motoren i sin klasse
  6. i grammatikk: gruppe ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert
Artikkelside

kunnskapsoverføring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dele kunnskap (1) og erfaringer, for eksempel mellom generasjoner, ansatte på en arbeidsplass eller lignende
Eksempel
  • kunnskapsoverføring mellom det gamle og det nye styret;
  • bedriften må legge til rette for kunnskapsoverføring
Artikkelside

kutt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dele opp kjøtt med raske kutt
  2. merke etter skjæring eller kutting;
    sår etter noe skarpt
    Eksempel
    • få et kutt over øyet
  3. Eksempel
    • ha ambisiøse mål for kutt av klimagassutslipp;
    • det blir kutt i neste års budsjett
  4. avskåret bit;
    Eksempel
    • det lå igjen en del kutt
  5. Eksempel
    • NRK sendte noen kutt fra debatten
Artikkelside

ekvator

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av latin aequare ‘dele likt’; jamfør ekvi-

Betydning og bruk

tenkt sirkellinje rundt jordkloden, eller annen klode, like langt fra polene
Eksempel
  • ved ekvator;
  • passere ekvator;
  • termisk ekvator;
  • sør for ekvator
Artikkelside

kategori

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘egenskap, utsagn’

Betydning og bruk

gruppe (1) eller klasse (1, 1) (av ting, fenomener eller mennesker) ordnet etter felles karakteristiske trekk eller egenskaper;
Eksempel
  • dele inn i kategorier;
  • ulike kategorier reklame
Artikkelside

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kil

Betydning og bruk

  1. redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg (1, 1) i den ene enden;
    Eksempel
    • dele steinblokker med kiler;
    • feste øksa til skaftet med en kile
  2. i overført betydning: noe som skiller
    Eksempel
    • slå en kile inn i idyllen
  3. noe som er formet som et trekantet stykke
    Eksempel
    • sy inn en kile i kjolelivet;
    • eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
  4. bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
  5. skrifttegn i kileskrift
Artikkelside

oppdeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dele noe opp i mindre deler eller enheter
Eksempel
  • oppdeling av landet i selvstyrte regioner
Artikkelside

inndeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å dele inn eller bli inndelt
    Eksempel
    • en inndeling i klasser
  2. måte noe er delt inn på
    Eksempel
    • kartet viser inndelingen av norske dialekter
Artikkelside

inndele

verb

Betydning og bruk

dele inn;
gruppere
Eksempel
  • ordene inndeles i ordklasser;
  • inndele informantene etter alder og kjønn
Artikkelside

med rund hånd

Betydning og bruk

rikelig, raust;
Se: hånd
Eksempel
  • dele ut ros med rund hånd
Artikkelside

Nynorskordboka 164 oppslagsord

klippe 2

klippa

verb

Opphav

norrønt klippa

Tyding og bruk

  1. skjere med saks, tong eller maskin
    Døme
    • klippe neglene;
    • klippe plenen;
    • klippe til stoffet
  2. setje merke med saks eller tong
    Døme
    • klippe billettar
  3. bevege raskt;
    Døme
    • klippe med auga
  4. i IT: merkje og ta ut tekst, bilete eller fil som skal bli flytta til ein annan plass
    Døme
    • klippe ut eit avsnitt;
    • klippe og lime i teksten
  5. om digitale bilete, filmar eller lydopptak: redigere, forme;
    Døme
    • klippe til lydopptaka;
    • klippe saman ein kortfilm

Faste uttrykk

  • klippe av
    fjerne ein del frå noko;
    korte av
    • klippe av seg alt håret;
    • buksa var klipt av nedst
  • klippe bort
    fjerne ein opphavleg del frå noko
    • klippe bort daude greiner;
    • andletet er klipt bort frå biletet
  • klippe over
    dele i to
    • klippe over navlestrengen;
    • klippe over eit silkeband
  • klippe ut
    ta ut tekst eller bilete for å samle på det eller bruke det
    • klippe ut eit avisbilete;
    • klippe ut ein blomster frå teikneboka
Artikkelside

misbyte

misbyta

verb

Tyding og bruk

dele ulikt eller urettvist;
Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du
Artikkelside

medium 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin ‘midt(en)’, opphavleg medius ‘midtre’

Tyding og bruk

  1. middel som noko blir spreidd gjennom
    Døme
    • audiovisuelle medium;
    • viktige medium som film og fjernsyn;
    • dans er det mediet han uttrykkjer seg gjennom
  2. i fysikk: stoff eller element der det går føre seg ein prosess
  3. i spiritisme: person som tener som mellomledd mellom ånder og menneske

Faste uttrykk

  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside

sosialt medium

Tyding og bruk

teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.;
Sjå: medium
Døme
  • dele ei historie i eit sosialt medium;
  • vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside

leme, lemme 1

lema, lemma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lima; av lem (2

Faste uttrykk

  • leme sund
    dele opp eit slakta dyr;
    partere
Artikkelside

leme sund

Tyding og bruk

dele opp eit slakta dyr;
Sjå: leme
Artikkelside

lodde 4

lodda

verb

Opphav

av lodd (2

Faste uttrykk

  • lodde ut
    by fram og dele ut ved loddtrekking
    • lodde ut ein duk på basaren
Artikkelside

lodde ut

Tyding og bruk

by fram og dele ut ved loddtrekking;
Sjå: lodde
Døme
  • lodde ut ein duk på basaren
Artikkelside

lagdeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dele seg i lag
  2. det å vere delt i lag
    Døme
    • sosial lagdeling
Artikkelside
Side 6 av 17