Avansert søk

127 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

enkom, einkom

adjektiv

Opphav

norrønt einkum ‘særlig, særskilt’; av en (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå enkom ærend for å hente noe
  2. bare for én tings skyld;
    ens ærend
    Eksempel
    • reise enkom til Vestlandet for å være med på et møte

ekstern

adjektiv

Opphav

fra latin ‘som er utenfor’

Betydning og bruk

som kommer utenfra eller gjelder noe utenforstående;
til forskjell fra intern
Eksempel
  • ekstern vurdering av elever og lærlinger;
  • eksterne investorer;
  • hente inn ekstern ekspertise

ekspertise

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. samling av ferdigheter, kunnskaper og erfaringer innenfor et emne, fagområde eller lignende
    Eksempel
    • sykehuset har den nødvendige faglige ekspertisen;
    • teknisk ekspertise
  2. særlig sakkyndig person eller gruppe;
    ekspert eller gruppe av eksperter
    Eksempel
    • hente inn ekstern ekspertise;
    • kontakte ekspertise på feltet

ekserpere

verb

Opphav

av latin excerpere ‘plukke ut’

Betydning og bruk

finne utdrag eller sitat fra bok, dokument eller lignende;
hente ut ord eller fraser fra korpus (2, 2)
Eksempel
  • ekserpere tekster

drivtømmer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

trestamme eller større stykke av trevirke som driver (3 med en elv eller en havstrøm
Eksempel
  • hente drivtømmer i fjæra

bøtte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bytta

Betydning og bruk

  1. mindre, rundt kar (2, 1) med hank til å bære eller ha væske i
    Eksempel
    • hente vann i en bøtte
  2. mengde som en bøtte (1, 1) rommer
    Eksempel
    • karet tar 15 bøtter vann
  3. i framstilling av håndlaget papir: kar til å ha papirmassen i
  4. brukt som sisteledd i nedsettende betegnelse på folk

Faste uttrykk

  • bånn i bøtta
    absolutt bunnivå;
    så dårlig som det kan bli
  • i bøtter og spann
    i store mengder

båtnaust

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite hus til oppbevaring av båt (1) og utstyr;
Eksempel
  • hente fiskegarnet i det gamle båtnaustet

brønn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brunnr, bruðr; beslektet med brenne (1

Betydning og bruk

  1. oppgravd hull der det står grunnvann
    Eksempel
    • hente vann fra brønnen
  2. hull boret for å finne eller hente opp olje og gass;
    jamfør oljebrønn
  3. på båt: del av dekk som ligger lavere enn dekket foran og bak
  4. rom (i båt eller på land) til å oppbevare levende fisk i

bortpå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. borte på
    Eksempel
    • hestene gikk bortpå jordet
  2. brukt som adverb, om bevegelse:
    Eksempel
    • bortpå for å hente dem

avhente

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjenglemte saker kan avhentes på hittegodskontoret

Nynorskordboka 66 oppslagsord

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tour; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur;
    • innslaga, problema kjem i tur og ordeni rekkjefølgje, etter kvarandre;
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  2. Døme
    • bytur;
    • fisketur;
    • påsketur;
    • køyre, gå, sykle (seg) ein tur;
    • ta seg, gjere seg ein tur og sjå på forholda;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur;
    • vere på turhalde på og reise; skulle til å fare, stå på farten;
    • tur og retur el.tur-returfram og tilbake
  3. Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. Døme
    • ein tur med uvêr, sjukdom
  5. Døme
    • kome i tur, ut av tur med noko;
    • få alt på (god) tur (att);
    • dette er fast tur
  6. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar
    • brukt i namn på dans
      • fir(e)tur;
      • sekstur

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

lågtysk trecken

Tyding og bruk

  1. dra (1), føre i ei eller anna retning;
    hale, slite framover
    Døme
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • trekkje føre gardina;
    • trekkje tenner;
    • trekkje klokka;
    • trekkje lodd;
    • trekkje det kortaste, lengste stråetsjå strå (1
  2. ta til seg;
    suge opp;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • formuen trekkjer renter;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus;
    • prostituerte trekkjer i strøketskaffar seg kundar
  3. i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  4. Døme
    • trekkje to frå fem
    • ta frå, rekne frå
      • bli trekt for mykje i skatt
  5. setje, sy trekk (3, 8)
    Døme
    • trekkje om den gamle sofaen
  6. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  7. gje trekk (2, kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleghar dårleg lufttilførsel
  8. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • trekkje frå
    subtrahere
    • trekkje frå for faste utgifter
  • trekkje inn
    i overført tyding: hente fram, snakke om
    • trekkje inn eit nytt emne i samtala
  • trekkje opp
    stramme;
    endre seg (til det verre);
    òg: øse (nokon) opp
    • trekkje opp klokka;
    • det trekkjer opp til uvêr
  • trekkje saman
    samle
    • saueflokken trekte saman i eit hjørne
  • trekkje seg
    refl, ikkje vere med
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje ut
    vare lenge
    • møtet, samværet trekte ut

torve 2

torva

verb

Tyding og bruk

  1. skjere, hente heim torv (1, 3)
  2. dekkje med torv (1, 1)

særoppgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særskild oppgåve
Døme
  • ha som særoppgåve å hente posten;
  • i gymnaset måtte alle skrive ei historisk særoppgåve

smale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt smali; av smal (2

Tyding og bruk

  1. særleg kollektivt: sau(er)
    Døme
    • hente heim smalen
  2. samnemning på sau og geit

skattkammer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rom der ein gøymer pengar og verdifulle ting
  2. noko som ein kan hente noko verdifullt frå
    Døme
    • Norsk Allkunnebok er eit skattkammer

poste restante

adverb

Uttale

utt òg påst restaˊngt

Opphav

fransk eigenleg ‘post som blir liggjande’

Tyding og bruk

post som adressaten skal hente på poststad;
forkorta p.r.

post 4

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk av; mellomalderlatin posta, eigenleg ‘stad der posthestar står oppstilte’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå på posten med eit brev
  2. Døme
    • arbeide i posten;
    • få brev i posten
  3. (samling av) brev, aviser, pakker eller liknande, send gjennom Postverket
    Døme
    • hente posten;
    • ulevert, uframkomen, ugreidd post;

postboks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

boks i posthus der posten blir lagd ut slik at adressaten kan hente han sjølv

frysar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • hente opp nokre bollar frå frysaren