Avansert søk

4491 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

Nynorskordboka 4486 oppslagsord

grundtvigiansk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er merkt av grundtvigianismen
Døme
  • dei grundtvigianske folkehøgskulane

grundtvigianar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilhengjar av grundtvigianismen
Døme
  • dei norske grundtvigianarane på 1800-talet

grunde

grunda

verb

Opphav

samanheng med grune

Tyding og bruk

tenkje (vel og lenge), fundere, spekulere;
Døme
  • gå og grunde på livet;
  • grunde ut ei løysing;
  • dei låg og grunda på det som hadde skjedd
  • brukt som adverb
    • ‘nei,’ sa han grundande;
    • ho stirde grundande ut i lufta

grueleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. frykteleg, fæl
    Døme
    • det var eit grueleg syn;
    • dei gav meg eit grueleg dilemma
  2. brukt som adverb: svært
    Døme
    • ho er grueleg sterk;
    • det er grueleg varmt ute

grovbrød

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brød bakt av grovmjøl
Døme
  • dei serverte nybakt grovbrød med brunost

gross 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk (le) gros, substantivisk av gros ‘stor, tjukk’; av latin grossus ‘stor’

Tyding og bruk

stor mengd, fleirtal
Døme
  • skilje seg ut frå grosset

Faste uttrykk

  • det store gross/grosset
    storparten, hovudmassen;
    dei fleste
    • det store gross av mindre gjeldssaker endar med dom;
    • saka er viktig for det store grosset av medlemsmassen

grunngje, grunngi, grunngjeve

grunngjeva

verb

Tyding og bruk

gje grunnar for;
underbyggje
Døme
  • dei grunngav avslaget med at søkjaren ikkje var kvalifisert
  • brukt som adjektiv
    • sende ein grunngjeven søknad

grunnform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former;
    grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
  2. i språkvitskap: ubøygd form;
    ordform som dannar utgangspunkt for eit paradigme (3)
    Døme
    • ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
  3. i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Døme
    • målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanlegvis er i;
    gjennomsnittleg fysisk tilstand
    Døme
    • eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag

grunnbrot, grunnbrott

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør brot

Tyding og bruk

bølgje som bryt heilt ned til grunnen;
brot (2) på grunt vatn
Døme
  • fekk dei grunnbrot over seg, var det ute med dei

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine