Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
587 treff
Bokmålsordboka
301
oppslagsord
være på parti med
Betydning og bruk
ha felles interesser med
;
støtte
;
Se:
parti
Eksempel
jeg er på parti med deg
Artikkelside
parti
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
partir
‘dele’
,
fra
latin
;
beslektet med
part
Betydning og bruk
del av en helhet
;
begrenset område
Eksempel
på toppen av haugen er det et flatt parti
;
særlig i
partiet
rundt øynene minner hun om faren
som etterledd i ord som
fjellparti
inngangsparti
hakeparti
midtparti
del av litterært verk eller musikkstykke
Eksempel
Leonores
parti
ble nydelig sunget
varemengde
Eksempel
et parti varer
gruppe av personer med felles interesser og gjøremål
Eksempel
våre politiske
partier
omgang i spill
Eksempel
spille et parti sjakk
;
vinne partiet
gifte
(
1
I)
Eksempel
hun er et godt
parti
;
gjøre et godt
parti
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
ta parti
velge standpunkt
;
være enig med en av partene
jeg vil ikke ta parti
;
de tar parti for den svake part
;
hun tok parti med ledelsen
være på parti med
ha felles interesser med
;
støtte
jeg er på parti med deg
Artikkelside
hvordan
adverb
Opphav
av
lavtysk
wodan
, av
wo
‘hvordan’ og
dan
, beslektet med
don
‘gjøre’
Betydning og bruk
brukt til å innlede spørresetning: på hvilken måte
;
hvorledes, åssen
Eksempel
hvordan
gikk det med deg til eksamen?
hvordan
redusere skadevirkningene?
brukt som adjektiv i spørresetning: av hvilken art eller type
Eksempel
hvordan
er han?
hvordan er kostholdet ditt?
brukt til å innlede en indirekte spørresetning
Eksempel
hun spør hvordan han er
;
jeg vet ikke hvordan det gikk til eksamen
Artikkelside
gro mose på
Betydning og bruk
være ubevegelig altfor lenge
;
være utdatert eller preget av stillstand
;
Se:
mose
Eksempel
har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
et ord som det var begynt å gro mose på
Artikkelside
mukk
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mukke
Betydning og bruk
kny
(
1
I)
,
knyst
,
kvekk
(
2
II
, 2)
Eksempel
jeg vil ikke høre et
mukk
fra deg!
ikke skjønne et
mukk
Artikkelside
mose
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mosi
;
beslektet
med
myr
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for tre
rekker
(
1
I)
av små
sporeplanter
uten røtter og
ledningsvev
Eksempel
tette veggene med mose
som etterledd i ord som
bjørnemose
bladmose
levermose
mosemyr
Eksempel
sette seg ned i den myke mosen
lav
(
1
I)
som etterledd i ord som
islandsmose
reinmose
Faste uttrykk
gro mose på
være ubevegelig altfor lenge
;
være utdatert eller preget av stillstand
har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
et ord som det var begynt å gro mose på
ugler i mosen
(fra
dansk
, opprinnelig ‘ulver i myra’) noe mistenkelig
;
noe som ikke stemmer
Artikkelside
neimen
interjeksjon
Betydning og bruk
brukt som overrasket utrop
Eksempel
neimen
, er det deg!
Artikkelside
neste
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
latin
proximus
‘den nærmeste’
;
av
neste
(
2
II)
Betydning og bruk
mest
i religiøst språk
:
medmenneske
Eksempel
du skal elske din
neste
som deg selv
Artikkelside
nettvett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fornuftig oppførsel på
internett
(1)
;
jamfør
fjellvett
og
sjøvett
Eksempel
du må bruke nettvett og være forsiktig med å gi fra deg personlige opplysninger på nettet
Artikkelside
misunne
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ønske seg noe en annen har
;
være bitter
eller
sjalu over at en annen har visse fordeler
;
ikke unne
Eksempel
jeg
misunner
deg som har råd til å reise utenlands
;
hun
misunte
dem den store hagen
;
jeg
misunner
deg ikke den oppgaven
Artikkelside
Nynorskordboka
286
oppslagsord
melde
3
III
melda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘forråde’
Tyding og bruk
seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
Døme
melde saka til lensmannen
;
bli meld for ærekrenking
gje til kjenne
;
gje beskjed om, varsle
;
kunngjere, rapportere
Døme
kven kan eg melde?
melde brann
;
melde forfall
;
det er meldt regn
;
avisene melder om nye kampar ved fronten
;
har du noko nytt å melde ?
sende
tekstmelding
Døme
kan du melde meg når du er komen heim?
i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
Døme
melde to spar
;
melde pass
;
det er din tur til å melde
gje ei (skriftleg) vurdering av
;
omtale offentleg
Døme
melde nye bøker
;
han melde plata i avisa
Faste uttrykk
med respekt å melde
om eg så må seie
;
orsak uttrykket
;
sant å seie
dette er, med respekt å melde, berre tøv
melde frå
varsle
dei melde frå om brannen
melde inn
registrere som medlem
melde seg inn i eit lag
;
dei melde klubben inn i forbundet
melde opp
registrere for eksamen eller anna prøve
melde seg opp til eksamen
;
det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
melde på
registrere som deltakar
ho melde seg på franskurset
;
skiforbundet har meldt han på til løpet
melde seg
(møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen
;
melde seg til teneste
;
det har meldt seg ni søkjarar
vise seg, kome
vanskane melder seg
;
sjukdomen melde seg alt i barndomen
melde ut
seie opp medlemskap
ho melde seg ut av partiet
;
dei vil melde landet ut av EU
ikkje lenger vere ein del av
du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside
melde ut
Tyding og bruk
Sjå:
melde
seie opp medlemskap
Døme
ho melde seg ut av partiet
;
dei vil melde landet ut av EU
ikkje lenger vere ein del av
Døme
du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside
morosam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som morar
;
lystig, artig, løyen, lattervekkjande, underhaldande
Døme
ei morosam historie
;
ei morosam bok
;
morosame folk
;
kva er det som er så morosamt med det?
det er morosamt å segle
;
ha det morosamt
interessant
Døme
det kunne vere morosamt å vite …
hyggjeleg
(1)
Døme
det var morosamt å treffe deg!
Artikkelside
moro
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
morosam
(1)
Døme
ha det moro
;
så moro!
interessant
Døme
moro å vite
hyggjeleg
(1)
Døme
det var moro å helse på deg
Artikkelside
hårfasong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte
håret
er klipt eller forma på
;
hårfrisyre
Døme
den hårfasongen kler deg veldig godt
Artikkelside
håp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hope
Tyding og bruk
ynske eller tru på at noko godt blir røyndom
;
god sjanse
;
von
(
1
I
, 3)
,
forhåpning
,
forventing
(2)
Døme
gje opp håpet
;
setje sitt håp til nokon
;
det finst ikkje håp for deg
;
dei har eit håp om at behandlinga skal fungere
person som ein ventar at skal gjere det bra
;
von
(
1
I
, 4)
Døme
du er håpet vårt i konkurransen
Faste uttrykk
leve i håpet
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
Artikkelside
hårklipp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klipping av
hår
(2)
Døme
du treng ein hårklipp no
hårfasong
Døme
den hårklippen kler deg
Artikkelside
note
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
note
(
1
I)
Tyding og bruk
i
musikk
: skriftteikn som syner høgda og lengda på ein tone
Døme
spele etter notar
;
syngje etter notar
som etterledd i ord som
halvnote
heilnote
notehefte
Døme
ta med deg notane dine
Faste uttrykk
gje inn etter notar
skjelle grundig på
skjelle ut etter notar
skjelle ettertrykkjeleg på
vere med på notane
vere klar over situasjonen
;
vere innforstått med det som hender
Artikkelside
n-te
,
n.
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
n
(
2
II)
Tyding og bruk
i
matematikk
: som er rekkjetal til
n
;
jamfør
n
(
2
II
, 1)
Døme
høgje eit tal i n-te potens
i
overført tyding
: som har høg, men ubestemt talverdi
Døme
eg spør deg for n-te gong
Artikkelside
helse
3
III
helsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heilsa
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
og
hell
Tyding og bruk
ynskje god dag
eller
farvel med ord
eller
rørsle
Døme
helse med handa
;
helse i handa
;
dei helste kvarandre med ein klem
;
helse ‘god kveld’
;
han tok av lua og helste da han kom inn
;
helse gjestene velkomne
bere fram helsing
Døme
eg skulle helse deg frå Ali
;
hels heim!
du må helse alle kjende
;
kan du helse henne og takke for lånet?
i militæret: gjere
honnør
(2)
Døme
soldaten helste med handa til lua
vitje
(1)
Døme
du må kome innom og helse på oss ein dag
;
i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
ta imot
Døme
mange helste framlegget hans med glede
Faste uttrykk
helse på nokon
seie hei til nokon
;
presentere seg for nokon
eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 31
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100