Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
334 treff

Bokmålsordboka 246 oppslagsord

isfjell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stort stykke av breis som driver i havet

Faste uttrykk

  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent
Artikkelside

toppen av isfjellet

Betydning og bruk

det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent;
Artikkelside

motspiller, motspeller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spiller i forhold til den han eller hun spiller mot
Eksempel
  • motspillerne fikk overtaket i andre omgang;
  • i sin første rolle fikk hun en kjent skuespiller som motspiller
Artikkelside

ordspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fast vending som uttrykker en allmenn erfaring eller leveregel;
Eksempel
  • ‘øst, vest, hjemme best’ er et kjent ordspråk
Artikkelside

oppvask

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å vaske opp
    Eksempel
    • ta oppvasken etter middagen
  2. bestikk, servise og lignende som skal vaskes opp
    Eksempel
    • la oppvasken stå
  3. i overført betydning: voldsomt oppgjør
    Eksempel
    • det ble oppvask da saken ble kjent
Artikkelside

stalinorgel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sovjetisk rakettkanon med flere utskytingsrør, kjent fra den andre verdenskrigen
Artikkelside

nobel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin nobilis, opprinnelig ‘kjent, berømt’, senere ‘adelig’

Betydning og bruk

edel, storsinnet, høvisk;
fornem
Eksempel
  • hun er et nobelt menneske
Artikkelside

innviet, innvia, innvidd, innvigd

adjektiv

Opphav

jamfør innvie

Betydning og bruk

  1. som er viet
    Eksempel
    • ligge i innviet jord
  2. brukt som substantiv: person som har fått del i noe som ikke er alminnelig kjent
    Eksempel
    • bare noen få innviede visste om det
Artikkelside

landskjent

adjektiv

Betydning og bruk

kjent over hele landet
Eksempel
  • to landskjente artister skal opptre
Artikkelside

siden 1, sia

subjunksjon

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer etter et tidspunkt;
    i tiden etter at
    Eksempel
    • jeg har kjent henne siden vi var fem år gamle;
    • siden han giftet seg, har jeg ikke sett ham
  2. innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
    fordi, på grunn av at
    Eksempel
    • siden vi ikke har penger, blir vi hjemme i sommer;
    • siden det var så godt vær, spiste vi ute
Artikkelside

Nynorskordboka 88 oppslagsord

koeffisient

substantiv hankjønn

Opphav

av latin co- og efficere ‘få fram’; jamfør ko-

Tyding og bruk

  1. i matematikk: kjent tal som ein ukjend eller variabel storleik skal multipliserast med for å kome fram til eit visst resultat
  2. i fysikk: talmessig uttrykk for ein viss eigenskap ved eit stoff
Artikkelside

setje noko på kartet

Tyding og bruk

gjere noko synleg og kjent;
Sjå: kart
Døme
  • eit flott arrangement som set kommunen på kartet
Artikkelside

kart 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk carte og latin c(h)arta; frå gresk khartes ‘papir’

Tyding og bruk

  1. grafisk framstilling av ein del av jordyta (eller stjernehimmelen)
    Døme
    • geologisk kart;
    • eit kart over Hardangervidda;
    • lese kart;
    • teikne kart
  2. Døme
    • kva står på kartet i dag?

Faste uttrykk

  • kartet stemmer ikkje med terrenget
    teorien stemmer ikkje med røynda
  • setje noko på kartet
    gjere noko synleg og kjent
    • eit flott arrangement som set kommunen på kartet
Artikkelside

evangelisere

evangelisera

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

gjere evangeliet kjent;
Døme
  • evangelisere på gata
Artikkelside

jo 2

adverb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent;
jamfør dess (3
Døme
  • dette er jo lett;
  • klart han veit det, han er jo fagmann

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
  • jo … jo …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire, jo betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
      • jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit
Artikkelside

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
Artikkelside

jodle

jodla

verb

Opphav

av tysk jodeln, opphavleg lydord

Tyding og bruk

syngje utan ord med bråe og stadige overgangar frå brysttone til falsett (særleg kjent frå Alpane)
Artikkelside

by ut

Tyding og bruk

gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande;
Sjå: by
Døme
  • dei baud ut odelsjord til sal
Artikkelside

lette på sløret

Tyding og bruk

òg: gjere kjent;
Sjå: slør
Artikkelside

få/ha fram

Tyding og bruk

gjere kjent;
understreke;
Sjå: fram, ha
Døme
  • få fram kva ein meiner;
  • ho vil ha fram alle sider ved saka
Artikkelside
Side 5 av 25