Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1268 treff
Bokmålsordboka
394
oppslagsord
plotte inn
Betydning og bruk
føre inn i et grafisk eller elektronisk system
;
Se:
plotte
Eksempel
de plottet inn boligene på kartet
;
plotte inn informasjon
Artikkelside
poding
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
pode
(
2
II)
Betydning og bruk
føre plantedeler sammen slik at de gror sammen og vokser videre som én plante
føre mikroorganismer inn i en organisme
eller
en næringsvæske
Artikkelside
plotte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
merke av på kart, i diagram
eller lignende
(for eksempel en posisjon, en bevegelse eller en hendelse)
Eksempel
plotte
skipets bevegelser
Faste uttrykk
plotte inn
føre inn i et grafisk eller elektronisk system
de plottet inn boligene på kartet
;
plotte inn informasjon
Artikkelside
pode
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
føre plantedeler sammen slik at de gror sammen og vokser videre som én plante
føre mikroorganismer inn i en organisme
eller
en næringsvæske
Faste uttrykk
pode inn
innprente
,
innpode
(3)
normer de hadde fått podet inn i barndommen
Artikkelside
pløye
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plǿgja
Betydning og bruk
vende det øverste jordlaget med
plog
(1)
Eksempel
pløye
jord
brukt som
adjektiv
:
pløyd mark
bane vei, som med en plog
Eksempel
hun
pløyde
seg gjennom folkemengden
i overført betydning
: føre, bringe
Eksempel
frigjorte ressurser skal
pløyes
tilbake til etaten
Faste uttrykk
pløye gjennom
lese en bok eller et dokument raskt
hun pløyde gjennom pensum på en helg
pløye ned
få ned i jorda ved hjelp av plog
grønnsaker som råtner eller blir pløyd ned i jorda
meie ned
pløye ned fotgjengere
pløye opp
pløye (udyrket) mark (for å gjøre den klar til dyrking)
området er pløyd opp til jordbruksland
ødelegge ved å grave eller brøyte seg vei
bulldosere har pløyd opp rullebanen
få opp av jorda ved hjelp av plog
pløye opp potetene
Artikkelside
bære
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bera
;
samme opprinnelse som
latin
ferre
‘bære’
Betydning og bruk
holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
Eksempel
bære
et brett
;
han bar en koffert
;
bære
et barn til dåpen
;
slite og
bære
tungt
;
jeg kom
bærende
på store poser
føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
Eksempel
bære
hodet høyt
ha på seg
;
gå med
Eksempel
bære
bunad
;
bære
sin hatt som en vil
holde oppe, i virksomhet
Eksempel
bøndene bar kulturen i bygdene
nære
(
2
II
, 3)
Eksempel
bære
hat til noen
;
bære
på store planer
tåle trykket
eller
tyngden av
Eksempel
isen bar ikke
;
det skal god rygg til å
bære
gode dager
lide under
Eksempel
bære
på en sorg
;
bære
på en smerte
føde
(
2
II)
Eksempel
kua skal
bære
i høst
Faste uttrykk
bære av
dreie av (fra vinden)
bære barn under beltet
være gravid
bære bud om
varsle
bære bud om bedre tider
bære fram
framføre
bære frukt
også
i overført betydning
: gi resultater
bære i seg
inneholde
bære løs
begynne, ta til
snart
bærer
det løs med julehandel
bære noen på hendene
verne noen mot alt vondt og ubehagelig
;
forkjæle
bære oppe
holde ved like
bære
oppe en tradisjon
være bærende kraft i noe
forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
bære over med
vise forsonlighet og tålmodighet med;
jamfør
overbærende
bære seg at
te seg
hvordan skal en
bære
seg at for å få visum?
hun bar seg at som en gal
bære seg
klage
(
2
II
, 1)
skrike og
bære
seg
;
bære
seg ille
lønne seg
bære til
gå til, hende
det får bære eller briste
det får gå som det går
så vidt båten bar
også
i overført betydning
: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside
overføre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
føre fra ett sted til et annet
Eksempel
fangen skal
overføres
til kretsfengselet
;
summen
overføres
til neste side
;
de har overført eiendommen til barna
vise, sende
Eksempel
overføre
en fotballkamp i fjernsynet
Artikkelside
oversette
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
latin
transferre
eller
traducere
, opprinnelig ‘bære, føre over’
Betydning og bruk
gjengi på eller føre over til et annet språk
Eksempel
boka er oversatt fra fransk
Artikkelside
losse
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
Betydning og bruk
føre lasten ut av et skip
;
motsatt
laste
(
1
I)
Eksempel
losse
en båt
;
losse
appelsiner
bli tømt for last
Eksempel
skipet
losset
i Bergen
kaste loss
Artikkelside
lose
verb
Vis bøyning
Opphav
av
los
(
1
I)
Betydning og bruk
føre et
fartøy
gjennom
kystfarvann
eller
til og fra havn
vise vei, føre, lede
Eksempel
lose
noen gjennom folkemengden
Artikkelside
Nynorskordboka
874
oppslagsord
restriktiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
avgrensande, regulerande
Døme
restriktive tiltak
;
føre ein restriktiv kredittpolitikk
Artikkelside
restituere
restituera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘setje attende (på den gamle plassen)'
Tyding og bruk
føre attende til, gje (ei tilnærma) opphavleg form
;
vøle
(
3
III
, 1)
Døme
restituere gamle folkeviser
lækje, gjere frisk
Døme
vere restituert etter sjukdomen
Faste uttrykk
restituere seg
friskne til
ho restituerte seg etter skaden
Artikkelside
resirkulere
resirkulera
verb
Vis bøying
Uttale
reˊsirkulere
;
resirkuleˊre
Opphav
av
re-
Tyding og bruk
setje i sirkulasjon på nytt
;
føre inn att i eit krinsløp
;
bruke om att
;
gjenvinne
(2)
brukt som adjektiv:
resirkulert papir
Artikkelside
retning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rette
(
2
II)
Tyding og bruk
linje noko beveger seg langs
;
stemne
(
1
I)
,
lei
(
1
I
, 3)
Døme
i nordleg retning
;
retning høgre
som etterledd i ord som
kompassretning
lengderetning
vindretning
gang i ei utvikling
;
kurs
(
1
I
, 1)
Døme
halde retninga
;
samtala tok ei ny retning
rørsle
(2)
,
straumdrag
,
skule
(
1
I
, 4)
Døme
ei filosofisk retning
som etterledd i ord som
moteretning
trusretning
åndsretning
Faste uttrykk
i alle retningar
til alle kantar
vidt utsyn i alle retningar
i retning av
bortimot
føre landet i retning av demokrati
noko i den retninga
noko liknande
han sa noko i den retninga
Artikkelside
restitusjonstrening
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
trening som skal føre til
restitusjon
Artikkelside
resultere
resultera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘springe tilbake’
Tyding og bruk
gje som resultat
;
ende
Faste uttrykk
resultere i
føre til
;
ende med
aksjonen resulterte ikkje i noko
Artikkelside
represalie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
av
latin
‘ta att’
Tyding og bruk
straffeåtgjerd for å hemne noko
;
hemn
,
gjengjeld
Døme
føre til represaliar
;
gripe til represaliar
;
redsle for represaliar
Artikkelside
i retning av
Tyding og bruk
bortimot
;
Sjå:
retning
Døme
føre landet i retning av demokrati
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
bronkoskop
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-skop
Tyding og bruk
instrument til å undersøkje
bronkiane
med ved å føre det ned gjennom luftrøyret
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 88
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100