Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 35 oppslagsord

flørt

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk flirt

Tyding og bruk

  1. det å flørte (1);
    kurtise (utan å meine alvor)
    Døme
    • berre ein flørt;
    • ha ein flørt med nokon
  2. person som flørtar mykje
    Døme
    • han er ein stor flørt

dogme

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk dogma ‘meining’, av dokein ‘meine’; same opphav som dosere (1

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg læresetning
  2. oppfatning som ein (utan prov eller grunngjeving) går ut frå er sann
    Døme
    • politiske dogme

arbitrasje

substantiv hankjønn

Uttale

arbitraˊsje

Opphav

gjennom fransk, frå latin arbitrari ‘leggje merke til, vurdere, meine’, av arbiter; jamfør arbitrær

Tyding og bruk

  1. børs- og banktransaksjonar som utnyttar kursskilnaden på valuta og verdipapir på dei ymse børsstadene

alvor

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt alvara, opphavleg ‘det å vere heilt sann, ærleg’

Tyding og bruk

  1. verkeleg meining, fast overtyding
    Døme
    • meine noko i fullt alvor;
    • på ramme alvor;
    • seie noko med stort alvor;
    • blande skjemt og alvor
  2. (hard) røyndom, realitet;
    Døme
    • uvêret tok til for alvor;
    • ikkje forstå alvoret i situasjonen;
    • dødsens alvor;
    • blodig alvor;
    • gjere alvor av noko
  3. stø framferd;
    alvorleg lag (11)
    Døme
    • det finst ikkje alvor i ho, ho berre tøysar;
    • det gjeld å syne alvor i arbeidet

Faste uttrykk

  • ta på alvor
    ta noko(n) høgtideleg, seriøst;
    medgi tydinga, rekkjevidda av noko(n)
    • ta klimaendringar på alvor;
    • dei synest ikkje dei blir tekne på alvor;
    • dette er eit problem som må takast på alvor

alvorleg

adjektiv

Uttale

alvoˊrleg

Tyding og bruk

  1. som syner eller uttrykkjer eins sanne, genuine mål eller meining;
    Døme
    • eit alvorleg forslag
    • brukt som adverb:
      • meine det alvorleg;
      • ikkje ta ein alvorleg
  2. Døme
    • ein alvorleg mann;
    • eit alvorleg tema;
    • snakke med alvorleg stemme
    • brukt som adverb:
      • sjå alvorleg på nokon
  3. som kan få store, negative følgjer;
    Døme
    • ein alvorleg sjukdom;
    • ei alvorleg sak;
    • ei alvorleg ulykke
    • brukt som adverb:
      • vere alvorleg skadd
  4. Døme
    • ein alvorleg påstand;
    • gjere ein alvorleg feil;
    • ha alvorlege bekymringar