Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
56 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
Nynorskordboka
44
oppslagsord
gobeleng
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
gobelin
;
etter
namnet
på
Les Gobelins
-veveria i Paris, som fekk namn etter fargarfamilien
Gobelin
Tyding og bruk
vove veggteppe med fargar og mønster
;
møbelstoff med innvovne figurar
Artikkelside
akillessene
,
akillessen
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
akilˊles-
Opphav
jamfør
akilleshæl
Tyding og bruk
stor
sene
(
1
I
, 1)
som går frå leggmusklane til hælbeinet
Døme
ryke akillessena
Artikkelside
akilles
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
akilˊles
Tyding og bruk
kortord for
akillessene
Døme
ha problem med akillesane
;
ryke akillesen
Artikkelside
tabulator
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
-aˊtorar
;
-atoˊrar
Opphav
frå
engelsk
;
samanheng
med
tabell
Tyding og bruk
tast på skrivemaskin som ein bruker for å rykkje vogna eit visst stykke fram (til ein innrykt marg)
maskin som les holkort
eller
holband og skriv ut data som lister
eller
tabellar
Artikkelside
stotar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stote
Tyding og bruk
gammal, støl og skrøpeleg mann
;
gammal, rangvis mann
fillete, fattig stakkar
person som les ringt
Artikkelside
stauke
stauka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
stappe
(
2
II)
,
støyte
Døme
stauke poteter
;
stauke i grauten
gå tungt, stabbande og slapt
hakke, stotre når ein taler
eller
les
Døme
stauke og lese
Faste uttrykk
stauke imot
gjere motstand
Artikkelside
opplesar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som les opp
Døme
ein opplesar i radioen
Artikkelside
kva
pronomen
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvat
n
;
eigenleg
n
av
kven
(
2
II)
Tyding og bruk
særleg
om ting:
brukt som (
substantivisk
) spørjeord i direkte spørsmål:
Døme
kva sa du?
kva er klokka?
kva har det med saka å gjere?
kva skal gjerast?
om eg ikkje gjer det, kva da?
–
korleis blir det da?
kva no?
–
korleis skal vi ordne oss no?
kva med å ta bussen?
–
skal vi kanskje ta bussen?
vi blir til i morgon, kva?
–
ikkje sant?
kva for (ei) bok les du på?
kva for (nokre) bøker har du lånt?
som
adjektiv
:
kva bok les du på?
kva slag(s) ost liker du best?
–
jamfør
slag II
og
slags
brukt som (
substantivisk
) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
Døme
ho sa ikkje kva ho heitte
;
veit du kva?
–
veit du det same som eg veit?
nei, veit du kva!
–
no går du for langt, dette er for drygt
brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
Døme
gjer kva du vil for meg
;
dei betaler kva det skal vere
;
koste kva det koste vil
;
det er utruleg kva du kan få deg til å seie
Artikkelside
folkebok
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
omtykt bok som mange les
Artikkelside
fireåring
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
barn eller dyr som er
fire
(
1
I
, 1)
år gammalt
Døme
ho les for fireåringen
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100