Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
248 treff

Bokmålsordboka 110 oppslagsord

kord

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som korde

Betydning og bruk

  1. tråd som er lagt inn i gummi for å forsterke den
    Eksempel
    • bildekket var slitt helt inn på korden
  2. Eksempel
    • en bukse i kord
Artikkelside

hekle 3

verb

Opphav

av tysk häkeln, avledning av Haken ‘hake’; av middelhøytysk häkel, diminutiv av hake

Betydning og bruk

bruke heklenål til å lage (produkt av) sammenhengende maskerekker av tråd
Eksempel
  • hekle duker og sengetepper;
  • jeg har heklet et par grytekluter
Artikkelside

nålebinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gammel håndarbeidsteknikk som utføres med tråd og en stor nål av bein, tre eller metall til å lage for eksempel votter og sokker
Artikkelside

nål

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nál

Betydning og bruk

  1. tynt, spisst redskap til å sy, stoppe eller hekle med eller til å feste noe med
    Eksempel
    • bruke nål og tråd;
    • træ i en nål;
    • feste noe med en nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke til å feste med en nål (1)
    Eksempel
    • ha en nål på jakkeslaget
  4. Eksempel
    • nåla på speedometeret viste 90 km/t
  5. noe som ligner en nål (1)
    Eksempel
    • nålene på juletreet drysset

Faste uttrykk

  • gå/sitte/stå som på nåler
    være urolig, spent, nervøs
  • ikke eie nåla i veggen
    være lutfattig
  • lete etter nåla i høystakken
    lete etter noe lite i en stor mengde
Artikkelside

løkke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lykkja; beslektet med lokk (3 og lukke (2

Betydning og bruk

lukket sløyfe eller bukt, særlig på tau, tråd eller lignende
Eksempel
  • lage en løkke;
  • et tau med en løkke i enden
Artikkelside

ligatur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av ligare ‘binde’

Betydning og bruk

  1. forbinding av blodåre for å stanse blødning
  2. tråd som brukes til ligatur (1)
  3. skrifttegn som består av to eller flere sammenskrevne eller sammenstøpte bokstaver
  4. sammentrekning av to eller flere noter med samme tonehøyde til én enkelt, markert med en bue
Artikkelside

lisse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin licium ‘tråd’

Betydning og bruk

tynn snor eller reim til å snøre fottøy med eller brukt som pynt på klær
Eksempel
  • knyte lissene;
  • kjolen er pyntet med lisser

Faste uttrykk

  • på lissa
    i fotball: på skuddklar fot;
    jamfør lissepasning (1)
    • han fikk ballen rett på lissa
Artikkelside

knute

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Betydning og bruk

  1. sammenknyttet del av tråd, tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • slå knute på tauet;
    • løsne knuten på slipset
  2. hår som er samlet i en tull (1, 1);
    Eksempel
    • hun hadde satt opp håret i en knute i nakken
  3. i overført betydning: vanskelighet, floke (1, 2)
    Eksempel
    • denne konflikten er en uløselig knute
  4. oppsvulmet dannelse i bark, hud, bein eller lignende

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
Artikkelside

knute på tråden

Betydning og bruk

uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
midlertidig uvennskap;
Eksempel
  • det var knute på tråden mellom ektefellene;
  • knute på tråden mellom Norge og Sverige
Artikkelside

kobbertråd, koppertråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tråd av kobber, særlig brukt i elektriske ledninger
Artikkelside

Nynorskordboka 138 oppslagsord

henge i eit hår

Tyding og bruk

så vidt kunne bergast;
Sjå: hår
Artikkelside

nupp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nuppe

Tyding og bruk

  2. liten klump av ihopfiltra tråd eller garn (på slitne klede)
  3. liten klump eller kul på huda
    Døme
    • fryse så ein får nuppar i huda
Artikkelside

kord

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som korde

Tyding og bruk

  1. tråd som er lagt inn i gummi for å gjere han sterkare
    Døme
    • mønsteret på bildekket var slite ned heilt inn på korden
  2. Døme
    • ei bukse i kord
Artikkelside

hekle 3

hekla

verb

Opphav

av tysk häkeln, avleiing av Haken ‘hake’; av mellomhøgtysk häkel, diminutiv av hake

Tyding og bruk

bruke heklenål til å lage (produkt av) samanhengande maskerekkjer av tråd
Døme
  • sitje og hekle;
  • eg heklar eit sengeteppe
Artikkelside

nål

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nál

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med eller til å feste noko med
    Døme
    • bruke nål og tråd;
    • træ i nåla;
    • feste noko med ei nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke som blir festa med ei nål (1)
    Døme
    • pynte jakka med ei nål
  4. Døme
    • nåla på badevekta
  5. noko som liknar ei nål (1)
    Døme
    • nålene på juletreet drys

Faste uttrykk

  • gå/sitje/stå som på nåler
    vere uroleg, spent, nervøs
  • ikkje eige nåla i veggen
    ikkje eige noko;
    vere utfattig
  • leite etter nåla i høystakken
    prøve å finne noko lite i ei stor mengd
  • naken som nåla
    svært fattig
Artikkelside

nålebinding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gammal handarbeidsteknikk der ein bruker tråd og ei stor nål av bein, tre eller metall til å lage til dømes vottar og sokkar
Artikkelside

måleband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band som er inndelt for lengdemåling
Døme
  • syskrin med nåler, tråd, saks og måleband
Artikkelside

makramé, makrame

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk macramé og tyrkisk maqrama ‘handklede’; frå arabisk miqramah ‘slør’

Tyding og bruk

teknikk i handarbeid der ein knyter tråd til ulike mønster og tekstil
Døme
  • lage seg eit belte i makramé
Artikkelside

elektrode

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hodos ‘veg’, laga av den engelske kjemikaren M. Faraday, 1791–1867; av elektro- og -ode

Tyding og bruk

tråd eller plate som leier elektrisk straum til eller frå væske eller gass
Døme
  • negativ elektrode
Artikkelside

lykkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lykkja, samanheng med lokk (2 og lukke (3; truleg same opphav som lykkje (2

Tyding og bruk

lukka sløyfe eller bukt, særleg på tau, tråd eller liknande
Døme
  • lage ei lykkje;
  • vere forma som ei lykkje
Artikkelside
Side 3 av 14