Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
287 treff

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

plan 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som plan (2

Betydning og bruk

  1. grunnriss eller kart over et område som skal bygges ut
  2. Eksempel
    • huset ble bygd etter planen;
    • gjennomføre en plan
  3. tanke, hensikt
    Eksempel
    • hvilke planer har du for framtiden?
Artikkelside

motsigelsesprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i filosofi og logikk: grunnleggende logisk tanke om at en påstand og dens negasjon ikke kan være sanne samtidig;
Artikkelside

mosjonist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som mosjonerer (uten tanke på idrettskonkurranser)
Artikkelside

ordkløyveri, ordkløveri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å henge seg opp i ord uten tanke på videre mening og sammenheng;
Artikkelside

-lett

adjektiv

Opphav

norrønt -litr; jamfør let

Betydning og bruk

etterledd i ord som viser at noe er slik eller slik med tanke på farge;
i ord som mørklett og rødlett
Artikkelside

inspirasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør inspirere

Betydning og bruk

  1. stimulans til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet;
    tanke eller idé som setter en i en opphøyd sinnstilstand
    Eksempel
    • jeg trenger inspirasjon for å komme i gang;
    • forelesningene var til glede og inspirasjon for meg;
    • guddommelig inspirasjon
  2. til forskjell fra ekspirasjon
Artikkelside

innskytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plutselig tanke;
Eksempel
  • få en innskytelse;
  • min første innskytelse var å stikke av
Artikkelside

langdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstra lang dag med tanke på arbeids- eller åpningstid
Eksempel
  • lærerne hadde langdag hver onsdag
Artikkelside

landskap

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig av lavtysk lantschop; jamfør norrønt landskapr ‘forhold i et land, landsdel’

Betydning og bruk

  1. mindre område som utgjør en naturlig avgrenset enhet med tanke på natur, planteliv eller lignende
    Eksempel
    • et åpent og øde landskap;
    • det vakre landskapet;
    • huset glir fint inn i landskapet
  2. i overført betydning: omgivelser, miljø
    Eksempel
    • det politiske landskap
  3. stort lokale som ikke er oppdelt i rom
  4. Eksempel
    • de har et landskap over sofaen
  5. om eldre eller utenlandske forhold: landsdel, provins (1)
Artikkelside

mening, meining

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mene

Betydning og bruk

  1. tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling eller lignende);
    sammenheng, plan, hensikt
    Eksempel
    • skjønne meningen i det som blir sagt;
    • er det meningen at det skal være slik?
    • det som gir livet mening;
    • ta alt i beste mening;
    • det er vel en mening med det;
    • det var ikke meningen å skremme deg;
    • det er meningen å rive denne veggen
  2. oppfatning, overbevisning;
    Eksempel
    • skifte mening;
    • etter min mening;
    • det er min oppriktige mening;
    • gjøre seg opp en mening om noe;
    • det er bare én mening om den saken

Faste uttrykk

  • delte meninger
    ulike, ofte motsatte, meninger
    • det er delte meninger om saken
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
Artikkelside

Nynorskordboka 164 oppslagsord

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

plan 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som plan (2

Tyding og bruk

  1. grunnriss eller kart over eit område som skal byggjast ut
  2. Døme
    • arbeidet går etter planen
  3. tanke, føremål
    Døme
    • han har planar om å flytte til Stavanger
Artikkelside

kommentar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘oppteikning’, av con- og mens ‘tanke’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kommentar til siste nytt;
    • gje ein utfyllande kommentar;
    • ingen kommentar!
  2. forklaring av ein (vanskeleg) tekst
Artikkelside

mosjonist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som mosjonerer (utan tanke på idrettstevlingar)
Artikkelside

motseiingsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i filosofi og logikk: grunnleggjande logisk tanke om at ein påstand og negasjonen av han ikkje kan vere sanne samstundes;
Artikkelside

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi ånd – Luk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug – fort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. idéinnhald, grunnprinsipp;
    Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. huglynne, sinnelag, innstilling, (livs)oppfatning
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar
Artikkelside

instruksjonsfilm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

film som er laga med tanke på rettleiing eller opplæring i noko
Døme
  • du kan lære å strikke ved å sjå på instruksjonsfilmar på nettet
Artikkelside

inspirasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør inspirere

Tyding og bruk

  1. stimulans til kunstnarleg eller anna åndeleg verksemd;
    tanke eller idé som set ein i ein opphøgd sinnstilstand
    Døme
    • ei utanlandsreise gav han inspirasjon til vidare skriving;
    • boka har vore til glede og inspirasjon for meg;
    • eg manglar inspirasjon for å kome i gang;
    • guddomeleg inspirasjon
  2. til skilnad frå ekspirasjon
Artikkelside

innskot, innskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å skyte inn
    Døme
    • innskot av vokal
  2. noko som er skote inn eller sett til
    Døme
    • skrive ei lang setning med mange innskot
  3. pengar som er innsette i bank, forretning eller liknande
    Døme
    • innskot på sparevilkår;
    • eit innskot på fleire tusen kroner for eit husvære
  4. tanke som brått kjem opp i ein;
Artikkelside

meining

substantiv hokjønn

Opphav

av meine

Tyding og bruk

  1. tanke, innhald, tyding (i eit ord, ei ytring, ei handling eller liknande);
    samanheng, plan, føremål
    Døme
    • skjøne meininga i det som blir sagt;
    • i vid meining;
    • finne ei meining i tilværet;
    • det er inga meining i slikt!
    • er det meininga at eg skal vere med?
    • gjere noko i beste meining
  2. oppfatning, overtyding;
    Døme
    • seie meininga si;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • det er berre éi meining om det

Faste uttrykk

  • delte meiningar
    ulike, ofte motsette, meiningar
    • det er delte meiningar om den saka
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
Artikkelside
Side 3 av 17