Bokmålsordboka
innfall
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et innfall | innfallet | innfall | innfallainnfallene |
Opphav
av inn (2Betydning og bruk
- tanke eller idé som kommer brått på;påfunn, innskytelse
Eksempel
- ha mange snodige innfall;
- et lykkelig innfall
- inntrenging i eller angrep mot et område med våpenmakt
Eksempel
- fienden gjorde stadige innfall bak våre linjer
- det at noe, for eksempel lys, faller inn
Eksempel
- redusert innfall av lys på netthinnen