Bokmålsordboka
landskap
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et landskap | landskapet | landskaplandskaper | landskapalandskapene |
Opphav
trolig av lavtysk lantschop; jamfør norrønt landskapr ‘forhold i et land, landsdel’Betydning og bruk
- mindre område som utgjør en naturlig avgrenset enhet med tanke på natur, planteliv eller lignende
Eksempel
- et åpent og øde landskap;
- det vakre landskapet;
- huset glir fint inn i landskapet
- som etterledd i ord som
- høstlandskap
- kulturlandskap
- kystlandskap
- i overført betydning: omgivelser, miljø
Eksempel
- det politiske landskap
- stort lokale som ikke er oppdelt i rom
- som etterledd i ord som
- kontorlandskap
- skolelandskap
Eksempel
- de har et landskap over sofaen
- om eldre eller utenlandske forhold: landsdel, provins (1)