Avansert søk

637 treff

Bokmålsordboka 340 oppslagsord

opprykksregel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

regel for hvordan opprykk (1) til høyere lønnstrinn eller stilling skal gå for seg

prospekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘utsikt’, av prospicere ‘se fram’

Betydning og bruk

  1. utsiktsbilde av et landskap, en by, en bygning eller lignende
  2. (reklame)brosjyre for et forretningstiltak, et tilbud, en leilighet eller lignende
  3. trykt redegjørelse for et firmas økonomiske stilling med mer for å orientere aksjonærer og interessenter
  4. trykt oversikt over planer og framtidsutsikter som interesserte kan få i forbindelse med innbydelse til aksjetegning, kjøp av obligasjoner eller lignende
  5. i Russland: lang, bred og rett gate

professorat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stilling som professor

privilegert

adjektiv

Opphav

av privilegere

Betydning og bruk

som har (mange) privilegier;
som har flere goder eller fordeler enn andre
Eksempel
  • ha en privilegert stilling;
  • vi er privilegerte som lever i en velferdsstat

plog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plógr

Betydning og bruk

  1. redskap til å pløye åker med
    Eksempel
    • pløye jorda med plog
  2. redskap til å brøyte og rydde vei med;
    jamfør snøplog
    Eksempel
    • plogen kaster snøen til side
  3. formasjon eller stilling som ligner en plog (2);
    jamfør ploge
    Eksempel
    • grågåsa flyr i plog;
    • skiløperen står i plog ned bakkene

Faste uttrykk

  • legge under plogen
    pløye opp;
    dyrke opp

overordnet, overordna

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har eller gir høy rang, myndighet eller lignende
    Eksempel
    • en overordnet stilling
    • brukt som substantiv:
      • hilse på sine overordnede
  2. i grammatikk: som fungerer som kjerne i ordgruppe, setningsledd eller lignende
    Eksempel
    • overordnede ledd

overklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samfunnsklasse som har den ledende stilling i et lands økonomiske og sosiale liv;

merittere

verb

Betydning og bruk

gjøre seg fortjent, kvalifisere seg
Eksempel
  • yrkespraksis er meritterende når en søker ny stilling
  • brukt som adjektiv
    • meritterende seier

metastase

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘omstilling’, av meta- og stasis ‘stilling’; jamfør meta-

Betydning og bruk

  1. spredning av en sykdom i kroppen fra et organ til et annet
  2. (kreft)svulst som har spredt seg til et nytt sted

meta-

prefiks

Opphav

av gresk meta ‘etter’

Betydning og bruk

  1. endret i stilling eller form;
    i ord som metamorfose og metatese
  2. etter;
    i ord som metafysikk
  3. som blir behandlet eller tjener som grunnlag for teoretisering;
    på den andre siden av, utenfor, ut over;
    i ord som metafor og metaspråk

Nynorskordboka 297 oppslagsord

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vørdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (2)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gi resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg åt
    fare åt, te seg
    • bere seg merkeleg åt
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

forhold

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg;
    Døme
    • eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold;
    • dårlege forhold for opplæring;
    • forholda er skiftande gjennom året;
    • tilpasse seg etter lokale forhold
  2. relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande;
    innbyrdes stilling
    Døme
    • ho har eit nært forhold til høgtida;
    • dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
  3. romantisk eller seksuelt samband mellom personar
    Døme
    • vere i eit forhold;
    • dei hadde eit forhold for lenge sidan
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
    Døme
    • eit nært forhold mellom det gamle og det nye;
    • forholdet mellom teori og praksis

Faste uttrykk

  • i forhold til
    jamført eller samanlikna med;
    vurdert opp mot
    • inntekta er stor i forhold til investeringa

overordna

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er på eit høgare steg enn noko(n) anna(n) i eit system;
    som har eller gjev høg rang eller stor avgjerdsmakt eller liknande
    Døme
    • ei overordna stilling
    • brukt som substantiv:
      • helse på ein overordna
  2. i grammatikk: som fungerer som kjerne i ordgruppe, setningsledd eller liknande
    Døme
    • kjernen i ei ordgruppe er overordna heile gruppa og kan ha same syntaktiske funksjonen som ho

metastase

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘omstilling’, av meta- og stasis ‘stilling, tilstand’; jamfør meta-

Tyding og bruk

  1. spreiing av ein sjukdom frå eit organ til eit anna
  2. (kreft)svulst som har spreidd seg til ein ny stad

merittere

merittera

verb

Tyding og bruk

gjere seg fortent, kvalifisere seg
Døme
  • yrkespraksis er meritterande når ein søkjer ny stilling
  • brukt som adjektiv
    • ein meritterande siger

meta-

prefiks

Opphav

av gresk meta ‘etter’

Tyding og bruk

  1. endra i stilling eller form;
    i ord som metamorfose og metatese
  2. etter;
    i ord som metafysikk
  3. som sjølv blir handsama eller tener som grunnlag for teoretisering;
    på den andre sida av, utanfor, ut over;
    i ord som metafor og metaspråk

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta

prestisje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin, opphavleg ‘blendverk, jugl’

Tyding og bruk

sterk stilling i folks omdøme;
posisjon, status
Døme
  • tape prestisje;
  • eit yrke med høg prestisje;
  • det er gått prestisje i saka

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘den medvalde’

Tyding og bruk

  1. person som er tilsett på same arbeidsplass som ein sjølv, og som ein arbeider saman med;
    Døme
    • alle veit at Anne er ein god kollega
  2. person som arbeider med same fag som ein sjølv eller har same stilling som ein sjølv;
    Døme
    • ministeren møtte dei nordiske kollegaene sine

offiser

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av officium

Tyding og bruk

  1. militært befal (1), i Noreg frå og med fenrik til og med general eller admiral
    Døme
    • offiserar og meinige
  2. befal (2) i handelsflåten
    Døme
    • offiserar og mannskap
  3. person med høgare stilling i ein organisasjon med militær oppbygging
    Døme
    • ho er offiser i Frelsesarmeen
  4. kvar av dei åtte viktigaste brikkene i sjakk, det vil seie alle utanom bøndene