Bokmålsordboka
metatese
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en metatese | metatesen | metateser | metatesene |
Opphav
fra gresk ‘omstilling’, av meta- og tese; jamfør meta-Betydning og bruk
det at to språklyder i et ord bytter plass, for eksempel kors av kross