Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
56 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

Nynorskordboka 36 oppslagsord

søte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǿta ‘søtleik’

Tyding og bruk

  1. noko søtt;
    noko som gjer godt
  2. etterledd i namn på visse planter i søterotfamilien;
    nytta ironisk mot den beiske smaken på rota
Artikkelside

vor 2, vòr 2, vorr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫr f ‘kjølvatn, åretak’ og vǫrr m ‘åretak, bølgje’

Tyding og bruk

  1. rørsle i vassloket etter noko, til dømes ein båt, fisk, fugl, eit åretak eller liknande;
    krusing, straumkvervel, straumstripe
    Døme
    • dei rodde i vòrane etter oss;
    • vòren etter størja;
    • vòrane nedanfor fossen
  2. stykke ein båt sig fram for kvart åretak
    Døme
    • dei rodde alle vòrane – heile vegen utan å få segle
  3. Døme
    • dei hadde gjort gilde vòrar – rota fælt
Artikkelside

tåg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tág; samanheng med tagl, tæ

Tyding og bruk

  1. grein av rota på tre eller plante
    Døme
    • planta har lange tæger;
    • binde, flette korger av tæger;
    • tåga på orvet – til å feste ljåen med
  2. trevl, fiber, streng, særleg i muskel
    Døme
    • skjelve i kvar tåg i kroppen;
    • kvar tåg skalv i han
Artikkelside

stengel

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk; tysk eigenleg ‘lita stong’

Tyding og bruk

del over rota på høgareståande planter som ber knoppar, greiner, blad og blomstrar
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som bind saman rota og greinene;
    Døme
    • trestamme;
    • ei tjukk stamme
  2. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
  3. Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  4. Døme
    • germanske stammar
  5. (fast, opphavleg) bestand av ei dyre- eller planteart
Artikkelside

rykke 1, rykkje 1

rykka, rykkja

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

  1. rive snøgt til seg, nappe, dra
    Døme
    • rykke opp med rota;
    • rykke i bandet
  2. fare (vidare), flytte (seg) fram
    Døme
    • rykke fram, nærmare;
    • sjukebilen rykte ut
  3. i buntmakarfaget: skjere skinn opp i lange, smale strimlar og sy dei saman

Faste uttrykk

  • rykke opp
    avansere
  • rykke til
    fare saman
  • rykke ut med
    utlevere (nokon), fortelje (noko)
Artikkelside

røte

røta

verb

Opphav

norrønt rǿta ‘ta opp med rota’; av rot (1, 1)

Tyding og bruk

særleg refleksivt:
Døme
  • stiklingen har røtt seg

Faste uttrykk

  • røte seg
    slå, skyte rot og byrje å vekse
Artikkelside

rotstaving

substantiv hokjønn

Opphav

av rot (1, 5)

Tyding og bruk

staving som er rota til eit ord
Artikkelside

rotfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rotfylle
  2. fyllmasse lagd inn i rota i ei tann
Artikkelside

rotfylle

rotfylla

verb

Tyding og bruk

plombere rota i ei tann
Artikkelside
Side 3 av 4