Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
59 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
flokete
,
floket
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flókinn
Betydning og bruk
full av
floker
(
1
I)
Eksempel
ha flokete hår
innfløkt
,
vanskelig
(1)
,
ugrei
(1)
;
jamfør
floke
(
1
I
, 2)
Eksempel
et flokete forhold
Artikkelside
flikkflakk
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
flic flac
, lydord for piskesmell
Betydning og bruk
baklengs stift
;
jamfør
slå stiften
Eksempel
ta en flikkflakk
;
trene på flikkflakker og saltoer
Faste uttrykk
slå flikkflakk
slå floke
Artikkelside
filtre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
filt
Betydning og bruk
floke
(
2
II)
Eksempel
filtre
seg sammen
;
være filtret inn i hverandre
Artikkelside
Nynorskordboka
36
oppslagsord
tuste
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tust
(
3
III
, 1)
,
dusk
(
1
I)
,
bundel
;
floke
(
1
I)
,
vase
(
3
III)
Døme
ei tuste av strå, hår, garn
puslete og sein person (særleg kvinne)
Artikkelside
tugge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tugga
;
samanheng
med
tygge
(
2
II)
Tyding og bruk
matmengd som ein tygg på
;
munnfull
Døme
tugga veks i munnen
;
ta nokre store tugger
floke, klase (som ser toggen ut)
Artikkelside
tufse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tufs
(
1
I
, 1)
,
floke
(
1
I)
,
tjafs
Døme
ei tufse med hår
;
garnet låg i ei tufse
(vaske)fille
Artikkelside
tufs
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tafs
og
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
tjafs
,
tust
(
3
III)
,
dott
,
bunt
,
floke
(
1
I)
,
kvast
(
1
I)
Døme
ein tufs med hår, ull
pusling
(
3
III)
,
veiking
(
2
II)
,
stakkar
Døme
ein tufs til kar
tåpe
,
dust
(
2
II)
,
dumming
tuss
(1)
,
haugbu
Artikkelside
tove
2
II
tova
verb
Vis bøying
Opphav
av
tov
Tyding og bruk
floke til, filtre, lage (seg til) tov (1 og 2)
;
jamfør
tøve
Døme
håret tova seg
;
tove vottar i vaskemaskin
Artikkelside
tove
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þófi
Tyding og bruk
floke
(
2
II)
,
vase
(
2
II)
,
tov
(1)
Artikkelside
tov
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
þóf
‘tøv’
Tyding og bruk
ihoptøving,
til dømes
av ull
eller
ulltøy
;
floke
(
1
I)
Døme
garnet tek ikkje tov
–
let seg ikkje tøve
ihoptøvd garn, tøy til
for
(
4
IV)
;
filt
Artikkelside
tankefloke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
floke av vanskelege tankar
tankekross
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
forvikling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
for-
(
2
II)
og
vikle
(
1
I)
Tyding og bruk
innfløkt
situasjon,
floke
(
1
I
, 2)
;
forvirring
,
misforståing
Døme
det vart mange forviklingar med alle desse slektskapstilhøva
;
her er det duka for forviklingar
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100