Nynorskordboka
floke 2
floka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å flokaå floke | flokar | floka | har floka | flok!floka!floke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
floka + substantiv | floka + substantiv | den/det floka + substantiv | floka + substantiv | flokande |
Tyding og bruk
Døme
- floke saman kablane
Faste uttrykk
- floke segvase eller filtre seg saman;
bli flokete- garnet floka seg saman til ein stor krøll;
- det har floka seg fullstendig for dei