Nynorskordboka
tugge 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tugge | tugga | tugger | tuggene |
Opphav
norrønt tugga; samanheng med tyggje (2Tyding og bruk
- matmengd som ein tygg på;
Døme
- tugga veks i munnen;
- ta nokre store tugger
- floke, klase
Døme
- ei tugge med søppel