Artikkelside

Nynorskordboka

tugge 1

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei tugge	tugga	tugger	tuggene

Opphav

norrønt tugga; samanheng med tyggje (

Tyding og bruk

matmengd som ein tygg på;
munnfull
Døme
- tugga veks i munnen;
- ta nokre store tugger
floke, klase (som ser toggen ut)