Nynorskordboka
forvikling
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei forvikling | forviklinga | forviklingar | forviklingane |
Opphav
frå tysk; av for- (2 og vikle (1Tyding og bruk
innfløkt situasjon, floke (1, 2);
Døme
- det vart mange forviklingar med alle desse slektskapstilhøva;
- her er det duka for forviklingar