Bokmålsordboka
floke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å floke | floker | floka | har floka | flok! |
| floket | har floket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| floka + substantiv | floka + substantiv | den/det floka + substantiv | floka + substantiv | flokende |
| floket + substantiv | floket + substantiv | den/det flokede + substantiv | flokede + substantiv | |
| den/det flokete + substantiv | flokete + substantiv | |||
Betydning og bruk
filtre eller vase (sammen);
lage floke på
Faste uttrykk
- floke segfiltre eller vase seg sammen;
bli flokete- håret har floket seg;
- situasjonen floket seg