Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
195 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

Nynorskordboka 191 oppslagsord

pale 3

pala

verb

Opphav

jamfør shetlandsk pall ‘ro seint’

Tyding og bruk

småspringe, småtrave, dilte
Artikkelside

mogning, modning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å mogne (1)
Døme
  • det går seint med mogninga;
  • vere midt i mogninga
Artikkelside

mogen, moden

adjektiv

Opphav

truleg samanheng med norrønt móast ‘bli fordøydd’

Tyding og bruk

  1. som er fullt utvikla;
    ferdig til å etast;
    Døme
    • epla er snart mogne;
    • kornet er moge;
    • mogen kompost
  2. Døme
    • mogne kvinner;
    • ho møtte han i mogen alder;
    • han vart seint mogen
  3. ferdig, klar
    Døme
    • no er eg mogen for senga;
    • komfyren er mogen for utskifting;
    • vi skal gjere det når tida er mogen;
    • tanken er ikkje mogen enno
Artikkelside

luske

luska

verb

Opphav

frå lågtysk ‘liggje på lur’

Tyding og bruk

lure etter noko;
gå stilt og seint for ikkje å bli lagd merke til;
snike eller liste seg
Døme
  • dei luska rundt huset;
  • kome luskande;
  • luske seg unna pliktene sine
Artikkelside

lunke 2

lunka

verb

Opphav

samanheng med svensk lunka ‘springe langsamt’ og latin languere ‘vere slapp’

Tyding og bruk

gå seint;
Døme
  • hesten lunka av garde
Artikkelside

lurke

lurka

verb

Opphav

truleg av larke (2

Tyding og bruk

  1. gå seint
    Døme
    • kome lurkande
  2. Døme
    • lurke rundt i bakgrunnen
Artikkelside

innsjå

verb

Tyding og bruk

bli (eller vere) klar over;
Døme
  • eg innser at du har rett;
  • han innsåg ikkje tabben før det var for seint
Artikkelside

innvandre

innvandra

verb

Tyding og bruk

  1. dra inn i eit land for å busetje seg fast;
    Døme
    • mange danske familiar innvandra til Noreg på 1600- og 1700-talet
  2. om dyr eller planter: spreie seg over eit område utanfrå
    Døme
    • rådyra innvandra heller seint til Noreg
Artikkelside

kulelyn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kuleforma lyn som flyttar seg seint
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
Side 2 av 20