Nynorskordboka
innvandre
innvandra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innvandraå innvandre | innvandrar | innvandra | har innvandra | innvandr!innvandra!innvandre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innvandra + substantiv | innvandra + substantiv | den/det innvandra + substantiv | innvandra + substantiv | innvandrande |
Tyding og bruk
- dra inn i eit land for å busetje seg fast;
Døme
- mange danske familiar innvandra til Noreg på 1600- og 1700-talet
- om dyr eller planter: spreie seg over eit område utanfrå
Døme
- rådyra innvandra heller seint til Noreg