Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
Nynorskordboka
26
oppslagsord
gikt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sjukdom med smerter i musklar og ledd
Døme
få gikt
;
ha gikt i ledda
;
vere plaga med gikt
;
gikta riv og slit
som etterledd i ord som
leddgikt
Faste uttrykk
ekte gikt
podagra
Artikkelside
rive ned gjerda
Tyding og bruk
fjerne kunstige skilje mellom folk
;
Sjå:
gjerde
Døme
ho riv ned gjerda i den politiske debatten
Artikkelside
gjerde
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gerði
, av
garðr
‘gard’
Tyding og bruk
oppsett vern, stengsel
eller
skilje mellom jordstykke
eller
eigedomar
Døme
dei har sett opp gjerde rundt heile eigedomen
;
han hoppa over gjerdet
;
ho måla gjerdet gult
;
elektrisk gjerde
som etterledd i ord som
hagegjerde
plankegjerde
stakittgjerde
inngjerda jordstykke
nærmaste jorda kring ein gard
;
jorde
(
1
I)
,
bø
(
1
I)
Døme
ute på gjerdet
Faste uttrykk
hoppe/kome ned frå gjerdet
bestemme seg
;
vise standpunkt
veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet
;
til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
rive ned gjerda
fjerne kunstige skilje mellom folk
ho riv ned gjerda i den politiske debatten
sitje/vere på gjerdet
vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
vi sit litt på gjerdet i denne saka
;
dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg
Artikkelside
mageriv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mage
(
1
I)
og
riv
(
2
II)
Tyding og bruk
mageknip
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky / nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
rive i nasen
Tyding og bruk
lukte skarpt
;
Sjå:
nase
,
rive
Døme
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
Artikkelside
knark
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
, opphavleg ‘sup som riv i halsen’
Tyding og bruk
narkotika
,
stoff
(6)
Artikkelside
bort i/borti staur og vegger
Tyding og bruk
riv ruskande gale
;
Sjå:
staur
,
vegg
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
(2)
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
rang
(
2
II
, 2)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(2)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
staur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staurr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
stong, grann påle, stokk som er tilkvesst i eine enden
Døme
finne ungskog som er høveleg vyrke til staur
som etterledd i
gardstaur
gjerdestaur
hesjestaur
tynn stong av anna materiale
som etterledd i
jarnstaur
keiveleg og tosket person
Faste uttrykk
bere staur
slite med å halde saman noko som sprikjer
bort i/borti staur og vegger
riv ruskande gale
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100