Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
244 treff

Bokmålsordboka 136 oppslagsord

rulade

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av rouler ‘rulle’

Betydning og bruk

  1. kake, kjøtt- eller fiskerett i sammenrullet form;
  2. i musikk: hurtig tonerekke eller løp (som krever virtuos framføring)
Artikkelside

gruff

substantiv intetkjønn

Opphav

av grue (2 og uff

Betydning og bruk

noe ubehagelig eller uønsket;
Eksempel
  • hun løp og svettet og fikk ut mye gruff;
  • det er mye gruff på den arbeidsplassen
Artikkelside

glattløpet, glattløpa

adjektiv

Betydning og bruk

om skytevåpen: med løp (6) som ikke er riflet
Artikkelside

rebusløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løp der deltakerne må finne fram til postene ved å løse ord- og bildegåter
Artikkelside

publikumsvennlig

adjektiv

Betydning og bruk

som publikum (1) lett kan like, benytte eller lignende
Eksempel
  • et publikumsvennlig løp som går gjennom gatene i sentrum
Artikkelside

rifle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk riffel ‘fure’

Betydning og bruk

  2. gevær med riflete løp
Artikkelside

rensle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; av renne (2

Betydning og bruk

Artikkelside

oppløp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphlaup

Betydning og bruk

  1. sammenstimling av folk for å se på noe eller demonstrere
    Eksempel
    • det var stort oppløp foran ambassaden
  2. i idrett: avslutning av løp eller angrep mot mål;
    Eksempel
    • et forrykende oppløp;
    • hun kom seg forbi på oppløpet;
    • laget hadde mange farlige oppløp mot mål
Artikkelside

opplæringsløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tidsrom som en læringsprosess strekker seg over;
jamfør løp (4)
Artikkelside

prolog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘fortale’

Betydning og bruk

  1. dikt framført som innledning til en fest eller lignende
  2. fortale eller forspill til et skuespill
  3. i idrett: innledende løp til etapperitt;
    innledning, forspill
    Eksempel
    • vinne prologen til etapperittet Italia rundt
Artikkelside

Nynorskordboka 108 oppslagsord

pålitelegløp, påliteleglaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bilorienteringsløp, presisjonsløp, idealtidsløp;
jamfør PO-løp
Artikkelside

rifle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk riffel ‘fòr’

Tyding og bruk

  1. for, rille
  2. gevær med rifla løp
Artikkelside

rensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; jamfør renne (3 og renne (4

Tyding og bruk

  1. (stadig) renning, rensel;
    Døme
    • hente dokter og jordmor i same rensla
  2. Døme
    • dei laga ei djupare rensle for vatnet
Artikkelside

opplæringsløp, opplæringslaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tidsrom som ein læringsprosess strekkjer seg over;
jamfør løp (4)
Artikkelside

oppløp, opplaup

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphlaup

Tyding og bruk

  1. samanstimling av folk for å sjå på noko eller demonstrere
    Døme
    • eggje folk til oppløp
  2. i idrett: avslutning av eit løp eller åtak mot mål;
    Døme
    • ho gjekk forbi på oppløpet;
    • stivne på oppløpet;
    • ha mange oppløp utan å få mål
Artikkelside

pace 2, peise 2

paca, peisa

verb

Uttale

peiˋse

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

halde tempoet oppe i løp (2) eller ritt ved å liggje først og dra (11);
drive fram;
Artikkelside

pacer, peisar

substantiv hankjønn

Uttale

peiˊser; peiˊsar

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  2. person som ligg først og dreg i eit løp (2) eller ritt;
    ein som pacar (2;
  3. i travsport: passgjengar
Artikkelside

patruljeløp, patruljelaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løp (2) der deltakarane er patruljar (og der tida til sistemann i patruljen avgjer plasseringa)
Døme
  • militært patruljeløp på ski
Artikkelside

orienteringsløp, orienteringslaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

terrengløp med kart og kompass der det på kortast mogleg tid gjeld å ta seg fram via kontrollpostar frå start til mål;
forkorta o-løp
Artikkelside

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cursus ‘løp’

Tyding og bruk

  1. retning for rørsle;
    Døme
    • stikke ut kursen;
    • halde kursen;
    • skiløparane kom ut av kurs i uvêret;
    • setje kursen heim
  2. retning for utvikling;
    måte å forhalde seg til noko eller noko på
    Døme
    • landet måtte endre kurs;
    • dette endra kursen på historia
  3. gjeldande verdi på pengar, verdipapir og liknande
    Døme
    • kursen på pundet har stige;
    • aksjane fall i kurs
  4. einskild leidning i eit elektrisk system;

Faste uttrykk

  • leggje om kursen
    • forandre retning
      • flyet la om kursen nokre grader
    • forandre plan eller haldning
      • regjeringa må leggje om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast haldning eller plan
    • flyet hadde stø kurs;
    • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
  • stå høgt i kurs
    vere høgt verdsett;
    vere godt likt
    • den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside
Side 2 av 14