Bokmålsordboka
publikum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et publikum | publikumet | publikum | publikumapublikumene |
| publikummet | publikummapublikummene | ||
Opphav
av latin publicus ‘offentlig’Betydning og bruk
- allmennheten, folk
Eksempel
- museet er åpent for publikum
- tilskuere, tilhørerskare
Eksempel
- publikum likte seg på konserten