Bokmålsordboka
tilskuer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tilskuer | tilskueren | tilskuere | tilskuerne |
Opphav
trolig etter tysk Zuschauer; av skue (2Betydning og bruk
person som ser på, er til stede ved idrettsarrangement, forestilling og lignende
Eksempel
- mange tilskuere så kampen;
- en flokk nysgjerrige tilskuere samlet seg på ulykkesstedet