Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
72 treff
Bokmålsordboka
41
oppslagsord
ha svart belte i
Betydning og bruk
Se:
belte
ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
i overført betydning
,
ironisk
: være spesielt flink til
Eksempel
han har svart belte i shopping
Artikkelside
takk som byr
Betydning og bruk
brukt som (ironisk) svar på tilbud, innbydelse
eller lignende
;
Se:
by
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opprinnelig av
latin
finis
med
betydning
‘avsluttet, fullendt’
Betydning og bruk
utsøkt
(1)
,
ypperlig
,
god
(1)
Eksempel
en
fin
vin
;
en
fin
løsning
;
fine
forhold
;
fint
føre
;
ha det fint
;
så
fint
!
få noen fine dager
;
føle seg i fin form
brukt som adverb
greie seg fint
;
det går fint
som det er lett å like
;
behagelig, pen
Eksempel
en fin gutt
;
fine farger
;
en fin dag
;
fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt,
fornem
(2)
Eksempel
være av
fin
familie
;
ha
fine
fornemmelser
brukt
som substantiv
maten var forbeholdt de
fine
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
,
omsorgsfull
Eksempel
et tvers igjennom
fint
menneske
brukt som
adverb
behandle noen
fint
varsom, taktfull
Eksempel
de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
du er meg en
fin
en
tynn, spe
Eksempel
fin
tråd
glatt, jevn
Eksempel
fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
fin
sand
;
fint
mel
;
fin
netting
brukt som adverb
hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
ha en
fin
hørsel
;
fine
nyanser
;
fine
målinger
;
fint håndarbeid tar tid
brukt som
adverb
fint
gradert
ren
(3)
Eksempel
fint
gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
han var fint nødt til å følge rådet
Faste uttrykk
fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute
Artikkelside
værdame
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ironisk
: kvinne som presenterer værvarsel,
særlig
på tv
Artikkelside
hipster
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
ung person som er opptatt av nye og ukonvensjonelle trender, og som er ironisk distansert fra vanlige oppfatninger i samtiden
Artikkelside
skjebne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skepna
;
beslektet
med
skape
Betydning og bruk
tilskikkelse, lagnad (som etter folketroen er forutbestemt av en høyere makt)
Eksempel
finne seg i sin
skjebne
;
ingen kan flykte fra sin
skjebne
;
få en ublid
skjebne
;
en
skjebnens
tilskikkelse
livsløp
,
historie
Eksempel
hennes videre
skjebne
er ukjent
endelig utfall, utgang
Eksempel
din
skjebne
er avgjort
noe som er
eller
blir avgjørende for ens liv
Eksempel
holde mange menneskers
skjebne
i sin hånd
;
den mannen ble hennes
skjebne
;
krigen ble hans
skjebne
den makt som (etter folketroen) forutbestemmer alt som skjer
Eksempel
skjebnen
ville det annerledes
;
takk
skjebne
–
ofte sagt ironisk
Faste uttrykk
utfordre skjebnen
gjøre noe vågalt, halsbrekkende
Artikkelside
grin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
grine
Betydning og bruk
ansiktstrekning,
geip
(
2
II)
,
grimase
sur kritikk
;
murring
ironisk kritikk
;
spott
Eksempel
det danske
grin
Artikkelside
camp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kæmp
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
bevisst, oftest ironisk, dyrking av det smakløse, teatralske, overdrevne
Eksempel
fråtse i kitsch og camp
Artikkelside
åndfullhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være åndfull
åndfull bemerkning
;
ofte ironisk og
nedsettende
: affektert og kvasiintellektuell bemerkning
Artikkelside
visibel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
,
av
latin
visus
;
se
visere
Betydning og bruk
synlig
ofte
ironisk
: rede til å ta imot besøk
Artikkelside
Nynorskordboka
31
oppslagsord
takk som byr
Tyding og bruk
brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding
eller liknande
;
Sjå:
by
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine klede
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 3)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
hipster
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
ung person som er oppteken av nye og ukonvensjonelle trendar, og som er ironisk distansert til vanlege oppfatningar i samtida
Artikkelside
grin
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
geip
(1)
,
grimase
Døme
setje opp eit stygt grin
sur kritikk
;
murring
gjønande kritikk
;
ironisk spott
Døme
det danske grin
Artikkelside
bitande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
bite
Tyding og bruk
sarkastisk
,
drepande
Døme
bitande spott
;
bitande ironisk
om vind, luft:
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
i sterk vind og bitande kulde
brukt som adverb
bitande kaldt
Artikkelside
camp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kæmp
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
medviten, oftast ironisk, dyrking av det smaklause, teatralske, overdrivne
Døme
fråtse i kitsch og camp
Artikkelside
søte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿta
‘søtleik’
Tyding og bruk
noko søtt
;
noko som gjer godt
etterledd i namn på visse planter i søterotfamilien
;
nytta
ironisk
mot den beiske smaken på rota
til dømes
bakkesøte
snøsøte
Artikkelside
våge
2
II
våga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vága
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje på spel
;
risikere
(1)
Døme
våge livet for å kome dei til hjelp
;
det lyt
(el.
får) våge seg med åkeren
–
det får gå som det kan
driste (seg til),
tore
(
3
III
, 1)
, ha mot til
Døme
våge seg opp på mønet
;
våge (seg til) å protestere
;
eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
gå god for (ofte
ironisk
om noko(n) ein ikkje trur på
eller liknande
)
Døme
det skal eg våge!
eg vågar (meg) han
by fram, bruke som innsats
;
satse
,
vedde
Døme
ho våga 100 kr
;
eg skal våge om så mykje du vil
Artikkelside
visdom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísdómr
Tyding og bruk
det å vere
vis
(
2
II)
;
klokskap
Døme
barna går fram i vokster og visdom
;
dømme i saka med stor visdom
ofte
ironisk
:
i all sin visdom har styresmaktene fastsett dette
fullgod greie, kunnskap
Døme
eg fekk ikkje stor visdom om det
Artikkelside
verdsklok
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ofte
ironisk
: med stort innsyn i menneskelivet
Døme
eit verdsklokt lesarinnlegg
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100