Bokmålsordboka
grimase
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grimase | grimasen | grimaser | grimasene |
Opphav
fra fransk; beslektet med grime (1Betydning og bruk
fordreining av ansiktet;
geip, rar mine
Eksempel
- skjære grimaser