Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
197 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

gjerde 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gerði, av garðr ‘gard’

Betydning og bruk

  1. oppsatt stengsel, vern, skille mellom jordstykker eller eiendommer
    Eksempel
    • elektrisk gjerde;
    • steingjerde, nettinggjerde;
    • sette opp gjerde
    • i overført betydning:
  2. inngjerdet jordstykke;
    jord omkring en gard

Faste uttrykk

  • rive ned gjerdene
    fjerne kunstige barrierer mellom folk
    • de river ned gjerdene i de kulturelle konfliktene
  • sitte/være på gjerdet
    observere uten å tilkjennegi standpunkt, ofte av taktiske grunner;
    være avventende
    • de sitter på gjerdet og ser hvordan det utvikler seg;
    • vi er foreløpig litt på gjerdet i denne saken
Artikkelside

ålegard

substantiv hankjønn

Opphav

av gard (1

Betydning og bruk

Artikkelside

øygard

substantiv hankjønn

Opphav

av øy og gard (1

Betydning og bruk

rekke av øyer utenfor fastlandet som beskytter mot vind og hard sjø;
jamfør skjærgard
Artikkelside

villa

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin diminutiv av vicus ‘gard (på landet), bykvartal i landsby’

Betydning og bruk

frittliggende bolighus for én eller noen få familier, oftest med hage
Artikkelside

tanngard

substantiv hankjønn

Opphav

av gard (1

Betydning og bruk

tenner, tannrekke
Artikkelside

skrugard

substantiv hankjønn

Opphav

av gard (1

Betydning og bruk

lang, smal haug av skruis
Artikkelside

skigard

substantiv hankjønn

Opphav

av gard (1

Betydning og bruk

gjerde av treskier
Artikkelside

selveier, sjøleier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som selv eier noe en bruker (gard, hus, leilighet og lignende)
Artikkelside

gjord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gjǫrð; beslektet med gard (1

Betydning og bruk

  1. belte, bånd eller bred reim til å spenne rundet livet eller buken
  2. bånd rundt kar, bøtte eller lignende
Artikkelside

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, samme opprinnelse som bø (1; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. tettbygd område med gater, boliger, butikker og andre bygninger som er sentrum for administrasjon, kultur eller lignende;
    sted med bystatus
    Eksempel
    • bo i byen;
    • Bergen by;
    • flytte fra byen;
    • Hammerfest er verdens nordligste by
  2. i bestemt form entall: bysentrum
    Eksempel
    • det går en bussrute inn til byen hvert kvarter
  3. i bestemt form entall: innbyggerne i en by (1, 1)
    Eksempel
    • hele byen var på beina
  4. særlig i sammensetninger: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    hele landet
  • by og land
    hele landet
  • på byen
    på utesteder i byen
    • en fuktig kveld på byen;
    • ta seg en tur på byen;
    • de var ofte ute på byen til langt på natt
Artikkelside

Nynorskordboka 175 oppslagsord

gamlehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal eller fleirtal: hus ein budde i før ein flytta til eit nytt;
eldste huset på ein gard
Døme
  • gamlehuset på garden vart rive;
  • der gamlehusa stod, var det utrygt for ras
Artikkelside

odelsgard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gard som nokon har odelsrett (1) til;
Artikkelside

odel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt óðal; samanheng med adel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta att ein gard på odel
  2. eigedom som det er odelsrett til

Faste uttrykk

  • få til odel og eige
    få som eigedom
    • få ein vandrepokal til odel og eige
Artikkelside

odelsjord

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jord eller gard som nokon har odelsrett (1) til
Artikkelside

ovstor

adjektiv

Opphav

norrønt ofstórr

Tyding og bruk

uhorveleg stor;
altfor stor
Døme
  • ein ovstor gard;
  • eit ovstort spyd
Artikkelside

onn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnn

Tyding og bruk

  1. omfattande, årvisst utearbeid på ein gard;
    Døme
    • drive på med onna
  2. periode da ein driv onnearbeid
    Døme
    • det er midt i onna
  3. hast, skunding;
    Døme
    • eg har slik onn på meg
  4. arbeidsvilje, trott
    Døme
    • det er ikkje noka onn med dei
Artikkelside

onnearbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

omfattande, årvisst utearbeid på ein gard;
Døme
  • det var onnearbeid på garden vår, sommar og haust
Artikkelside

gild

adjektiv

Opphav

norrønt gildr ‘fullgod, som det må betalast for’; samanheng med gjalda ‘betale’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gild mynt;
    • gild vekt
  2. Døme
    • gild hest;
    • gild gard;
    • gild kar;
    • gild jente;
    • gilde klede;
    • gilde fargar
  3. Døme
    • vere gild med nokon;
    • vere gild mot nokon;
    • ver gild og ikkje sei det!
  4. Døme
    • gild fest;
    • gild kveld
    • brukt som adverb
      • ha det gildt
  5. Døme
    • bli gild av noko;
    • vere gild av nokon
Artikkelside

nyrydjing, nyrydding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rydde (2) land som ikkje har vore dyrka før
  2. nyrydda (1) land eller gard
    Døme
    • det lå nokre nyrydjingar oppe i lia
Artikkelside

omgangsskule, omgangsskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: (folke)skule utan fast tilhelde
Døme
  • omgangsskulen flytta frå gard til gard
Artikkelside
Side 2 av 18