Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
234 treff
Bokmålsordboka
128
oppslagsord
oppfattelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å forstå
;
oppfatning
(1)
Eksempel
være treg i oppfattelsen
måte å
oppfatte
(3)
noe på
;
oppfatning
(2)
Eksempel
endre folks oppfattelse av skolen
Artikkelside
åpenbaring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Offenbarung
Betydning og bruk
religiøs opplevelse der en guddom åpenbarer seg
;
visdom som en guddom har åpenbart for menneskene
Eksempel
få en
åpenbaring
fra Gud
;
åpenbaringene i Koranen
;
lese Johannes’
åpenbaring
i Bibelen
plutselig opplevelse av å forstå eller innse noe
Eksempel
det har vært en liten åpenbaring å oppdage alle mulighetene i distriktet
eksepsjonelt god eller fin
Eksempel
sangstemmen hans er en ren åpenbaring
Artikkelside
oppfatte
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
, opprinnelig ‘gripe (med tanken)'
Betydning og bruk
registrere med sansene
;
høre
Eksempel
han snakket så lavt at jeg ikke
oppfattet
hva han sa
forstå, begripe
Eksempel
vi
oppfattet
ikke hensikten med forslaget
tolke, tyde
Eksempel
boka blir
oppfattet
på mange måter
Artikkelside
mistyde
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mis-
Betydning og bruk
tyde eller forstå galt
;
mistolke
;
misforstå
Artikkelside
linje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
latin
linea
, av
linum
‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’
;
jamfør
line
Betydning og bruk
smal stripe, (tenkt) strek
Eksempel
en stiplet
linje
;
en notatblokk med linjer til å skrive på
;
stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
som etterledd i ord som
loddlinje
midtlinje
mållinje
skillelinje
i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
Eksempel
trekke en
linje
mellom to punkter
omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
Eksempel
linjene
i landskapet
;
en bil med fine
linjer
som etterledd i ord som
strandlinje
vannrett rad
eller
rekke av ord, tall, noter
eller lignende
Eksempel
et vers på fire
linjer
;
skriv noen
linjer
om hvordan du har det!
svaret står på tredje linje
;
spille første linje av sangen på gitar
rad, rekke eller sjikt av personer, enheter
eller lignende
Eksempel
soldatene stod på
linje
ved siden av hverandre
;
være i fremste linje i arbeidet mot doping
som etterledd i ord som
frontlinje
førstelinje
rekke av slektninger oppover
eller
nedover i generasjonene
;
slektslinje, slektsgren
Eksempel
etterkommere i rett nedstigende linje
forbindelse mellom hendelser, fenomener
og lignende
Eksempel
boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
kanal
eller
forbindelse som muliggjør kommunikasjon
;
ferdselsåre
Eksempel
brudd på
linja
;
rydde linja før neste toga
som etterledd i ord som
forsyningslinje
jernbanelinje
kraftlinje
strømlinje
framgangsmåte
;
handlingsprogram
Eksempel
de er enige om de store linjene
;
ha helt klare
linjer
for hva de må gjøre når en krise oppstår
;
føre en hard
linje
i forhandlingene
;
ulike mediers redaksjonelle linje
i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige
;
til forskjell fra
landvern
eldre betegnelse for
studieretning
Eksempel
praktisk eller teoretisk
linje
;
allmennfaglig linje
som etterledd i ord som
samfunnslinje
i
bestemt form
:
ekvator
Eksempel
passere
linja
eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme
Faste uttrykk
arbeid i linje
arbeid som er direkte knyttet til produksjon
;
jamfør
stab
(2)
holde linjen
vente
eller
fortsette å lytte i telefonen
vennligst hold linjen
lese mellom linjene
forstå noe som ikke er direkte uttrykt
over hele linja
for alle
;
blant alle uten unntak
i en periode har vi måttet kutte over hele linja
på linje med
på samme måte som
bli vurdert på lik linje med andre søkere
nokså lik; jevngod med
tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
stamme fra noen i like linje
nedstamme direkte gjennom bare mannlige
ledd
(10)
være på linje
ha samme syn, være enig
i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside
lese tankene til noen
Betydning og bruk
forstå hva noen tenker
;
Se:
lese
Artikkelside
lettfattelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lett å forstå
Eksempel
en
lettfattelig
framstilling
Artikkelside
lesemåte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måte å lese eller forstå noe på,
for eksempel
et håndskrift eller en tekst
Eksempel
dette er en mulig lesemåte av diktet, men det fins også andre tolkninger
Artikkelside
lese
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lesa
‘samle, lese’
,
i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra
latin
legere
‘samle, lese’
;
jamfør
lekse
(
1
I)
Betydning og bruk
følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk
;
forstå skrifttegn
Eksempel
lære å
lese
;
han
leser
høyt for barna hver kveld
;
jeg
leste
om det på nettet
;
jeg liker å
lese
på senga
;
vi må
lese
av resultatet av målingene
;
kan du
lese
noter?
tolke
(2)
,
forstå
(1)
Eksempel
jeg
leser
dette tegnet som R
;
han ble fristilt (les: oppsagt)
;
en fotballspiller med evne til å
lese
spillet
si fram etter skrift
;
deklamere
(1)
;
be
(2)
Eksempel
lese opp dikt på skoleavslutningen
;
lese
Fadervår
;
vi
leste
alltid for maten hjemme
forsøke å lære
;
studere
Eksempel
lese
lekser
;
de sitter på lesesalen til langt på kveld og
leser
til eksamen
;
han
leste
kjemi på universitetet
gi (privat)undervisning
Eksempel
han leser med dem før norskprøven
Faste uttrykk
lese mellom linjene
forstå noe som ikke er direkte uttrykt
lese noen teksten
irettesette noen
moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
lese seg til
lære noe ved å lese
jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
lese tankene til noen
forstå hva noen tenker
lese ut
gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)
Artikkelside
mysteriøs
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
mysterium
Betydning og bruk
vanskelig å forstå
;
mystisk
;
gåtefull
Eksempel
jeg fikk en
mysteriøs
oppringning i dag
Artikkelside
Nynorskordboka
106
oppslagsord
lettfatteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lett å forstå
Døme
ei
lettfatteleg
framstilling
Artikkelside
lese
lesa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lesa
‘plukke, samle, lese’
,
i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå
latin
legere
‘samle, lese’
;
jamfør
lekse
(
1
I)
Tyding og bruk
følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk
;
forstå skriftteikn
Døme
lære å lese og skrive
;
han las høgt for ungane før dei la seg
;
ho sit og les i avisa
;
eg har lese om han på nettet
;
kan du lese av målaren?
eg er dårleg til å lese kart
tolke
(2)
,
forstå
(1)
Døme
eg les dette teiknet som R
;
han vart fristilt (les: sagt opp)
;
lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
seie fram etter skrift
;
deklamere
(1)
;
be
(
1
I
, 2)
Døme
elevane las opp dikt for foreldra
;
lese kveldsbøn
;
lese for maten
prøve å lære
;
studere
Døme
lese på leksene
;
studentane les til eksamen
;
ho las matematikk på universitetet
gje (privat)undervisning
Døme
han les med dei før norskprøva
Faste uttrykk
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
lese nokon teksta
irettesetje nokon
læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
lese seg til
lære noko ved å lese
eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
lese tankane til nokon
skjøne kva nokon tenkjer
lese ut
gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside
lys
1
I
,
ljos
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
lys
;
norrønt
ljós
Tyding og bruk
utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege
;
tilstand da det er opplyst og klart
;
motsett
mørker
Døme
lys
og skugge
;
vere ute i lyset
som etterledd i
dagslys
lampelys
sollys
i
fysikk
: straum av
elektromagnetisk
stråling som eit menneskeauge kan registrere
Døme
lyset
går med ein fart på 300 000 km i sekundet
lysskjær
,
skin
(1)
Døme
vi såg
lyset
frå fyret
;
sitje i lyset frå bålet
flamme
(
1
I
, 1)
Døme
levande
lys
eld
(1)
,
glo
(
1
I
, 1)
Døme
slå
lys
;
gjere
lys
forma masse av stearin, voks, talg
eller liknande
, med veike som brenn og gjev
lys
(
1
I
, 1)
når han blir tend
Døme
støype
lys
;
setje lys i lysekrona
elektrisk straum som gjev
lys
(
1
I
, 1)
frå lyspære, lampe, lykt
eller liknande
Døme
leggje inn
lys
;
slå av
lyset
;
skru på
lyset
;
tenne lyset
i
overført tyding
: måte å sjå ting på
;
synsvinkel
Døme
sjå saka i eit nytt
lys
dyktig, evnerik person
;
jamfør
skulelys
Faste uttrykk
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
brenne lyset i begge endane
drive seg for hardt
føre bak lyset
narre, lure, villeie
grønt lys
trafikklys som varslar klar bane
klarsignal, løyve
få grønt lys for å setje i verk planen
gå opp eit lys for
brått skjøne samanhengen
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kome fram i lyset
bli oppdaga eller avslørt
overgrepa kom fram i lyset
rak/rett som eit lys
svært rak
han sat rak som eit lys på benken
raudt lys
stoppsignal
få bot for å køyre på raudt lys
setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
sitje som eit tent lys
vere svært lydhøyr
sjå dagens lys
bli fødd
bli til røyndom
;
bli skapt
jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
sjå lyset
brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside
innsjå
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bli (
eller
vere) klar over
;
forstå
(1)
,
skjøne
Døme
eg innser at du har rett
;
han innsåg ikkje tabben før det var for seint
Artikkelside
mellom
preposisjon
Opphav
norrønt
milli
(
m
)
, mill
(
j
)
um
;
samanheng
med
middel-
og
mid-
Tyding og bruk
på ein stad som er avgrensa på to
eller
fleire sider
;
jamfør
imellom
Døme
dei gjekk med ungane mellom seg
;
det er langt mellom husa
;
Finse ligg mellom Oslo og Bergen
i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
Døme
mellom jul og nyttår
;
ete mellom måltida
;
det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
i intervallet som er avgrensa av to storleikar
Døme
det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
Døme
usemja mellom far og son
;
dette får bli mellom oss
;
mellom oss sagt
;
det er noko mellom dei
brukt for å kontrastere to storleikar
Døme
velje mellom to ting
;
samanhengen mellom arv og miljø
;
sveve mellom liv og død
blant, i lag med
Døme
vere mellom vener
;
vere ute mellom folk
;
ho er mellom dei fremste på sitt felt
Faste uttrykk
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
gå mellom
gripe inn (og mekle)
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
mellom borken og veden
i ei vanskeleg stode
Artikkelside
medvit
,
medvett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at ein sjølv veit om det ein gjer, tenkjer
eller
kjenner
;
erkjenning
;
bevisstheit
(1)
Døme
eit resultat av større kunnskap og auka medvit
;
mangle historisk
medvit
;
vakne til
medvit
om noko
;
ha ein stor plass i folks
medvit
det å kunne oppfatte og forstå omverda
;
vaken tilstand
;
bevisstheit
(2)
Døme
pasienten kom til
medvit
att
;
miste medvitet
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
få noko inn i hovudet på nokon
Tyding og bruk
få nokon til å forstå eller lære noko
;
Sjå:
hovud
Døme
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
Artikkelside
idiotsikker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
foolproof
Tyding og bruk
om maskin, innretning, instruks eller liknande: som er så enkel, ufarleg
eller
lettforståeleg at kven som helst kan bruke
eller
forstå han
;
heilt sikker
Artikkelside
bær
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ber
Tyding og bruk
lita, saftig frukt av ymse planter,
til dømes
blåbær, jordbær og molte
Døme
plukke bær i skogen
;
lage syltetøy av bær frå hagen
i
botanikk
: saftig
frukt
(1)
som ikkje opnar seg når ho blir mogen, og som i regelen inneheld mange frø
Faste uttrykk
ikkje skjøne bæret
ikkje forstå noko som helst
elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende
;
dette skjønar eg ikkje bæret av
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100