Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

tek

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av teknisk

Betydning og bruk

ferdighet, knep

Eksempel

ha, kunne, få teken (med eller på noe)

Artikkelside

glyptotek

substantiv intetkjønn

Uttale

glyptoteˊk

Opphav

nydanning av gresk glyptos ‘uthogd’ og -tek

Betydning og bruk

samling av eller museum for billedhoggerkunst

Artikkelside

pinakotek

substantiv intetkjønn

Uttale

pinakoteˊk

Opphav

av gresk pinax ‘maleri’ og -tek

Betydning og bruk

bildegalleri, malerisamling;

til forskjell fra glyptotek

Artikkelside

medietek

substantiv intetkjønn

Opphav

etter bibliotek; jamfør -tek

Betydning og bruk

samling læremidler som bøker, film og annet

Artikkelside

kartotek

substantiv intetkjønn

Uttale

kartoteˊk

Opphav

av fransk carte, fra latin , av charta ‘papir, kort’; jamfør -tek

Betydning og bruk

katalog (1) på løse kort som er ordnet alfabetisk eller systematisk i skuffer

Artikkelside

kinotek

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tek

Betydning og bruk

kino som viser spesielle filmer, særlig eldre;

cinematek

Artikkelside

kinematek

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av kinema ‘bevegelse’ og -tek

Betydning og bruk

filmarkiv

Artikkelside

fototek

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tek

Betydning og bruk

samling av fotografier

Artikkelside

diskotek

substantiv intetkjønn

Uttale

diskoteˊk

Opphav

av fransk disque ‘grammofonplate’; jamfør disk ( og -tek

Betydning og bruk

lokale eller arrangement der en danser til diskomusikk
Eksempel
- gå på diskotek
eldre betegnelse for platearkiv

Artikkelside

cinematek

substantiv intetkjønn

Uttale

sinemateˊk

Opphav

av fransk cinémathèque ‘filmarkiv’; jamfør -tek

Betydning og bruk

kino (1) for visning av eldre og spesielle filmer

Artikkelside

Nynorskordboka 527 oppslagsord

tek

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av teknikk

Tyding og bruk

i slang: dugleik, tame, knep

Døme

få, ha, kunne teken (med, på noko)

Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe (etter), fate, halde
Døme
- ta boka;
- ta fatt i, på noko;
- ta av ei vare til nokon – halde av, reservere
- kle
  ta av, på (seg) trøya;
  ta av i kortspel;
  ta til våpen;
  ta ordet;
  ta av for vinden – live, gje livd;
  ta opp ei sak (til drøfting);
  ta i eid;
  ta til nåde;
  ta til orde;
  ta til vitet;
  ta seg saman;
  ta feil;
  ta sjansen;
  ta tak i nokon;
  sinnet tok han – greip han;
  ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
- ta i, på noko;
- ta seg på kneet, for panna;
- det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
- for varmt å ta i, på;
- ta varsamt på nokon;
- ikkje ta i ei bok – ikkje lese ei (einaste) bok;
- flyet tek bakken – flyet landar;
- dei tok land lengst mot nord – nådde;
- bordet tok i veggen;
- høvelen tek dårleg – når dårleg ned i treet;
- dei nye skoa tek over rista – klemmer;
- sola, vinden tek godt;
- arbeidet tek på (kreftene) – røyner på;
- sjukdomen tok på han;
- det tek i knea
kalle til seg, velje;
hente (2;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
krevje;
bruke;
nyte
Døme
- ta nokon i lære;
- ta til ektefelle;
- ta til seg to foreldrelause;
- ta for pengane si skuld – gifte seg med;
- ta fisk på snøre;
- ta opp poteter;
- ta heim varer;
- ta pengar ut or banken;
- sitatet er teke frå Snorre;
- faen ta (deg)!
- ta tjuven;
- ta til fange;
- ta ballen;
- pus ta han!
- ta imot ballen, gjestene, helsinga;
- ta gull(medalje);
- ta stikk;
- ta roret;
- ta over styret;
- ta makta;
- ta nokon med det gode;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- ta høg rente;
- ta 50 kr for turen;
- nokre verb tek dativ på tysk;
- ta trappa i eitt byks;
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- ta seg til rette;
- ta lommeboka frå nokon;
- nabohuset tek (bort) sola;
- ta luven frå – sjå luv (2;
- ta hemn;
- ta att ei gåve;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- ta noko i arv, bruk;
- ta form – få, oppnå;
- ta seg i vare;
- ta varsel;
- ta mot til seg;
- ta lærdom av noko;
- ta post i barneskulen;
- båten tek sjøen lett;
- ta doktorgrad;
- ta kongsnamn;
- ta på si kappe – sjå kappe (1);
- ta ansvaret, skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta plass;
- ta den grå dressen;
- ta tida til hjelp;
- ta eit bilete, ei avskrift;
- ta seg til noko – gjere;
- ta ein operasjon – bli operert;
- ta kjolen inn i livet;
- ta temperaturen, mål – lese av;
- ta tran;
- ta seg ein matbit;
- ta toget
- i idrett:
  ta ut (av) laget
- ha eller tvinge seg til samlege med
  han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp;
drepe, likvidere;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- ta ein angjevar;
- ta grisen i morgon;
- ta knekken på
romme, forbruke;
vare (4
Døme
- spannet tek to liter;
- det tok lang tid
skjøne, lære (3, oppfatte;
halde (for), rekne (for);
bli påverka av
Døme
- ho tok forklaringa raskt;
- ho tok det bra, med fatning;
- ta det tungt, lett;
- ta noko på alvor;
- ta seg noko ad notam;
- ta noko bokstavleg;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
- ta koking;
- ta eld – fate eld;
- ta tukt;
- ta skade;
- ta ende
- refleksivt:
  hoppa tok seg
gå i ei viss lei;
flytte;
hente (2
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- ta seg ein tur;
- ta fram koppane;
- ta inn hagebenken;
- ta båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- flyet tek av – etter eng.: lettar
gjere, utføre (2;
byrje
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
- med preposisjon:
  det tok til å mørkne;
  ta på med femte året

Faste uttrykk

ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje

Artikkelside

samfunnsånd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tenkjemåte som tek omsyn til kva som kjem heile samfunnet til gode;

sosial ansvarskjensle

Døme

syne god samfunnsånd

Artikkelside

radioantenne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

antenne (1) som tek inn signal frå radiosendar

Artikkelside

samling

substantiv hokjønn

Opphav

av samle

Tyding og bruk

det å samle eller samle seg
Døme
- Noregs samling;
- borgarleg samling
samankomst i form av eit møte, ein leir eller liknande
Døme
- kalle saman eliteløparane til samling;
- ha samling med andakt og song
mengd med ting av same type eller med liknande bruk
Døme
- historiske samlingar;
- Garborgs skrifter i samling
- - diktsamling
  - frimerkesamling
  - oldsaksamling

Faste uttrykk

samling i botn
det at ei gruppe kjem saman og tek fatt att etter ei pårøyning eller når stoda er vanskeleg
sans og samling
evne til å forstå og tenkje;
forstand (1), medvit (1), fatning
vere ved sans og samling;
kome til sans og samling;
gå frå sans og samling;
drikke seg frå sans og samling

Artikkelside

samfunnsvitskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning for vitskapar som tek for seg samfunnstilhøve;

jamfør samfunnsfag

Døme

samfunnsvitskapleg forsking

Artikkelside

samfunnsmoral

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

moral som rår i eit samfunn
Døme
- ein streng og puritansk samfunnsmoral
moral som tek omsyn til samfunnsnytta
Døme
- ei utvikling med fallande samfunnsmoral

Artikkelside

påtroppande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av troppe

Tyding og bruk

som skal begynne;

som tek til;

til skilnad frå avtroppande

Døme

påtroppande vakt;
påtroppande landbruksminister

Artikkelside

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

det å døy;
dødsfall, bortgang
Døme
- eit liv etter døden;
- døme til døden;
- trufast inn i døden;
- li ein smertefri død;
- geita er dauden nær
personifisering av daude (1, 1)
Døme
- stå andlet til andlet med døden;
- dauden treffer oss alle;
- bli innhenta av dauden
noko som valdar daude (1, 1);
dødsårsak, bane (2
Døme
- dette blir min død;
- bli straffa med døden
i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;
fråfall, stogg
- - butikkdaude
  - avisdaude

Faste uttrykk

død og forderving
ulukkeleg lagnad;
misere, elende, liding
det lukta død og forderving;
bringe død og forderving;
spå død og forderving
døy ein naturleg død
døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
ho døydde truleg ein naturleg død;
dei fleste vil døy ein naturleg død
gå i døden for
friviljug ofre livet for
gå i døden for menneskeverdet
liggje for døden
vere døyande;
liggje på dødsleiet
liggje for døden i ei veke;
det året han låg for døden
med døden til følgje
som valdar død (1
ei ulykke med døden til følgje;
lekamsskading med døden til følgje
på død og liv
same kva det kostar;
med naudsyn;
absolutt (2, 2), plent (1)
dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
katta skal på død og liv vaske seg
på liv og død
som gjeld livet;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
sjå døden i auga
vere nære å døy
fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
dei såg døden i auga, men overlevde
til døde
(gjere noko) med døden som resultat
svelte seg til døde;
trene seg til døde
til sin død
heilt til ein døyr
bu åleine til sin død;
halde fast ved noko til sin død;
leve lykkeleg til sin død

Artikkelside

ta sats

Tyding og bruk

Sjå: sats

begynne eit sprang eller hopp;
satse (2)
ta mot til seg
Døme
- dei tek sats og kastar seg inn i kappestriden

Artikkelside

Side 1 av 53

Resultater per side: