Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
174 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

om lag

adverb

Betydning og bruk

omtrent, cirka
Eksempel
  • et hotell med om lag 100 rom
Artikkelside

pel 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk pegel ‘målemerke’

Betydning og bruk

gammelt hulmål, om lag ¼ liter
Artikkelside

osman

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyrkiske høvdingen Osman I, om lag 1299–1324, som grunnla Det osmanske riket

Betydning og bruk

om eldre forhold: tyrker som tilhørte Det osmanske riket
Artikkelside

generasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin generare, ‘avle, skape’; av generere

Betydning og bruk

  1. hvert ledd, kull i en slekt
    Eksempel
    • tre generasjoner under samme tak
  2. folk (i samfunnet) på om lag samme alder
    Eksempel
    • vår generasjon;
    • forrige generasjon
  3. Eksempel
    • for en generasjon siden;
    • i to generasjoner
  4. enkelt ledd i generasjonsveksel
  5. (industri)produkt som er utviklet på grunnlag av tidligere produkter
    Eksempel
    • et tredje generasjons edb-anlegg;
    • en ny generasjon ski
Artikkelside

omtrent

adverb

Opphav

av lavtysk um(me)trent, av trent ‘omkrets, grense’

Betydning og bruk

  1. om lag;
    cirka
    Eksempel
    • omtrent 30 deltakere
  2. nesten
    Eksempel
    • være omtrent ferdig
Artikkelside

omkring

preposisjon

Opphav

norrønt umkring(is)

Betydning og bruk

  1. i ring rundt
    Eksempel
    • sitte omkring bordet;
    • ta omkring noen
  2. i forbindelse med
    Eksempel
    • gjøre seg tanker omkring et emne
  3. utenom
    Eksempel
    • snakke omkring selve problemet
  4. nære ved;
    om lag
    Eksempel
    • det var omkring 0°;
    • omkring år 1900
  5. brukt som adverb: rundt (til alle kanter)
    Eksempel
    • se seg omkring;
    • gå omkring i byen;
    • slikt skjer aldri her omkring
Artikkelside

åtteårsalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form:
Eksempel
  • være i åtteårsalderen – være om lag åtte år gammel
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. skandinavisk mynt(enhet), = ¹⁄₁₀₀ krone
    Eksempel
    • det er ikke verdt to, fem øre – ingenting;
    • ikke en eller et øre – ingenting;
    • en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt ⅛ mark
  3. om eldre forhold, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (eller tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie

Faste uttrykk

  • på øret
    (stemme) nøyaktig
Artikkelside

trettenårsalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form:
Eksempel
  • være i trettenårsalderen (13-årsalderen) – om lag 13 år gammel
Artikkelside

treårsalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form:
Eksempel
  • et barn i treårsalderen – på om lag tre år
Artikkelside

Nynorskordboka 150 oppslagsord

om lag

adverb

Tyding og bruk

omtrent, cirka;
Døme
  • inntekta var på om lag 70 000;
  • det møtte fram tjue stykke om lag
Artikkelside

rundt

preposisjon

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. i ring om;
    i sirkel;
    Døme
    • ha skjerf rundt halsen;
    • springe rundt huset;
    • jorda går rundt aksen sin
    • brukt som adverb:
      • snurre rundt;
      • velte rundt;
      • gå rundt i ring
  2. brukt som adverb: omkring i;
    her og der, hit og dit
    Døme
    • reise landet rundt;
    • leite huset rundt;
    • sjå seg rundt;
    • alle konfliktane rundt om i verda
  3. i boge langs noko (og forbi)
    Døme
    • segle rundt Nordkapp;
    • kome rundt hjørnet
    • brukt som adverb:
      • segle kysten rundt
  4. om tid: frå byrjinga til slutten av;
    Døme
    • døgnet rundt;
    • året rundt
  5. om lag, nær ved;
    Døme
    • prisen er rundt 100 kr

Faste uttrykk

  • gå rundt for
    vere ør, svimmel eller forvirra
  • gå rundt
    • kantre, velte, tippe over
    • ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
      • kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • sove rundt
    sove over ein dag
  • vaske rundt
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. med form som ein sirkel, ellipse eller liknande
    Døme
    • ei rund bordplate;
    • eit rundt hol;
    • barnet har store, runde auge
  2. med form som ei kule, ein sylinder eller liknande
    Døme
    • rund som eit egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokkar
  3. Døme
    • han har runde armar
  4. Døme
    • vere rund i ryggen
  5. om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat;
    ikkje sløgd
    Døme
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengeleg;
    Døme
    • ein rund type
  7. som ikkje støyter nokon;
    som unngår problem
    Døme
    • runde og ufarlege samtalar
  8. Døme
    • runde formuleringar;
    • runde talemåtar
  9. om tal eller sum: som kan delast med 10;
    avrunda
    Døme
    • sende ein rund sum;
    • feire runde år
  10. Døme
    • eit flygel med ein syngjande, rund klang
  11. om smak: fyldig (4)
    Døme
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • liggje rund
    liggje fullt påkledd
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • rund i kantane
    tolerant og medgjerleg;
    romsleg (2)
  • rundt rekna
    om lag
Artikkelside

rast 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rǫst f; jamfør rast (3

Tyding og bruk

om eldre forhold: veglengd som ein går før ein kviler (om lag ei mil)
Artikkelside

istid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tidbolk med så kaldt klima at store landområde blir dekte av is
    Døme
    • den siste istida slutta for om lag 10 000 år sidan
  2. i overført tyding: tid med motsetnader mellom nasjonar, politiske grupper eller liknande
    Døme
    • den stalinistiske istida i Sovjetunionen
Artikkelside

tidleg moderne tid

Tyding og bruk

historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
Artikkelside

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘ny(are)', av latin modo ‘nyleg’, av modus, påverka av mote; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. som høyrer til den nyaste tida;
    som gjeld notida
    Døme
    • i moderne tid;
    • moderne menneske;
    • dei studerer moderne historie
  2. som høyrer til det nyaste på sitt område;
    som er på moten;
    Døme
    • moderne kunst;
    • ei moderne bukse;
    • moderne fabrikkdrift;
    • det er moderne med høge hælar i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levande språk
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
Artikkelside

merovingartid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: periode mellom folkevandringstid og vikingtid, om lag 500–800 e.Kr.
Artikkelside

pel

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk pegel ‘målemerke’

Tyding og bruk

gammalt holmål, om lag ¼ liter
Artikkelside

osman

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyrkiske hovdingen Osman I, om lag 1299–1324, som grunnla Det osmanske riket

Tyding og bruk

om eldre forhold: tyrkar som høyrde til Det osmanske riket
Artikkelside
Side 1 av 15