Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
81 treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
fus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
finne
(
4
IV)
Betydning og bruk
førstemann ut i lek
Eksempel
nå er det min tur til å være
fus
Artikkelside
paintball
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
peiˊntbål
Opphav
fra
engelsk
‘malingskule’
Betydning og bruk
idrett eller lek der to lag kjemper mot hverandre med våpen som skyter kuler med fargestoff
Eksempel
delta i norgesmesterskapet i paintball
kule med fargestoff, brukt i
paintball
(1)
Eksempel
bli truffet av en paintball
Artikkelside
onkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
avunculus
‘morbror’
Betydning og bruk
fars
eller
mors bror eller svoger
Eksempel
onkel Ole kom innom
;
hun kjente ikke onklene sine
;
arve en rik
onkel
i Amerika
(eldre) mannlig slektning
;
mann som underholder
eller
leder lek med barn
Eksempel
en populær onkel i barnetimen
brukt som betegnelse for politi
Eksempel
råkjøreren fikk onkel etter seg
;
onkel politi
Faste uttrykk
rik onkel
person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
de trenger en rik onkel for å utvikle byen
Artikkelside
paringslek
,
paringsleik
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lek mellom hannen og hunnen før paringen
;
jamfør
orreleik
og
tiurleik
Artikkelside
hoppetau
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tau som kan brukes til lek eller trening der en svinger tauet og hopper over det
Artikkelside
hoppestrikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
hoppe
(
2
II)
Betydning og bruk
strikk
som brukes av barn til lek
Artikkelside
kattens lek med musa
Betydning og bruk
oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
;
Se:
katt
,
mus
Eksempel
håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
Artikkelside
mus
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mús
, av
mýss
Betydning og bruk
gråbrun smågnager i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte
;
jamfør
husmus
,
markmus
Eksempel
katten fanger
mus
folkelig betegnelse for ytre kjønnsorgan hos kvinner
styreenhet for markøren på en dataskjerm
Eksempel
klikke med musa
;
en trådløs mus
Faste uttrykk
fjellet fødte en mus
(etter Esop) det ble et skrøpelig resultat i forhold til innsatsen
gå ned med mann og mus
(om skip) synke med alt om bord
kattens lek med musa
oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
leke katt og mus
ikke la seg fange
tyvene lekte katt og mus med politiet
når katten er borte, danser musene på bordet
når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
stille som en mus
svært stille
han snek seg inn stille som en mus
;
barna satt stille som mus
Artikkelside
gård
1
I
,
gard
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
Betydning og bruk
eiendom på
landet
(
1
I)
med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med
innmark
og
utmark
Eksempel
drive gård
;
folkene på
gården
;
vokse opp på
gård
;
dyrke poteter på en liten gård
som etterledd i
bondegård
fjellgård
odelsgård
prestegård
inngjerdet jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i
hønsegård
kirkegård
vingård
åpen plass ved
eller
mellom hus
;
gårdsplass
Eksempel
gå ut i gården og lek
som etterledd i ord som
bakgård
luftegård
skolegård
Faste uttrykk
der i gården
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
der i gården er alt som før
gård og grunn
gård
(
1
I
, 1)
med bygninger og dyrkningsjord
gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
alt en eier
spille seg fra gård og grunn
;
tape både gård og grunn
til gårds
til
gården
(
1
I)
gjestene kom til gårds
;
velkommen til gårds!
Artikkelside
klink
3
III
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klinke
(
3
III)
Betydning og bruk
det å gi klinkende lyd
Eksempel
skåle med et lite klink
lek der en kaster klinkekuler
Eksempel
spille
klink
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
lærd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lærðr
Tyding og bruk
som har store teoretiske kunnskapar
;
kunnskapsrik
Døme
dei lærde kvinnene frå mellomalderen
;
boka vart sett pris på av både lek og lærd
som etterledd i ord som
boklærd
sprenglærd
brukt som
substantiv
dei lærde granska spørsmålet
som vitnar om
eller
er prega av bokleg lærdom
Døme
ei lærd avhandling
Faste uttrykk
dei lærde stridest
dei sakkunnige er usamde
Artikkelside
lektor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
lekˊtor,
i
fleirtal
lekˊtorar eller lektoˊrar
Opphav
frå
latin
, av
legere
‘samle, lese’
Tyding og bruk
lærar som har mastergrad eller tilsvarande, og som har pedagogisk utdanning
som etterledd i ord som
høgskulelektor
sendelektor
universitetslektor
Artikkelside
lekkasje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
leckasie
og
nederlandsk
lekkage
Tyding og bruk
det å leke ut
;
stad der noko lek ut
;
lek
(
2
II)
Døme
det er lekkasje frå tanken
;
finne lekkasjen på leidninga
i
overført tyding
: medviten røping av opplysningar
;
brot på hemmeleghald
Døme
saka vart kjend på grunn av lekkasje i styret
Artikkelside
leke
3
III
leka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
leka
;
truleg frå
lågtysk
lecken
Tyding og bruk
renne, drype, sive gjennom mindre opningar
Døme
vatnet lak inn i båten
;
lufta lak ut av ballongen
;
det lek gass frå røyret
i overført tyding: bli kjend
Døme
løyndomen lak ut
vere utett, ha sprekker
eller
hol
Døme
spannet lek
;
taket lek
;
leke som ein sil
i overført tyding: røpe noko for nokon
Døme
leke viktige opplysningar til pressa
Artikkelside
lekbror
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lek
(
4
IV)
Tyding og bruk
mann som er medlem av ein munkeorden utan å vere innvigd, og som særleg gjer praktisk arbeid
Artikkelside
lek
2
II
,
lekk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lek
(
3
III)
Tyding og bruk
opning eller hol der
til dømes
vatn slepp gjennom
Døme
ein
lek
på ei skute
Artikkelside
lek
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
Aleksander den store
, som er avbilda på mynten
Tyding og bruk
mynteining i Albania
Døme
1
lek
= 100 qindarka
Artikkelside
lekmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lek
(
4
IV)
Tyding og bruk
vanleg medlem i eit kyrkjesamfunn
;
til skilnad frå
prest
Døme
preika vart halden av ein lekmann
ufaglært person
Artikkelside
lekfolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lek
(
4
IV)
Tyding og bruk
folk som er utan utdanning i eit fag
;
jamfør
lekmann
Døme
fag- og lekfolk rir språklege kjepphestar i debattspaltene
Artikkelside
leke
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leki
;
samanheng
med
leke
(
3
III)
Tyding og bruk
opning eller hol der
til dømes
vatn slepp gjennom
;
lek
(
2
II)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100