Artikkelside

Bokmålsordboka

onkel

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en onkelonkelenonkleronklene

Opphav

gjennom fransk; fra latin avunculus ‘morbror’

Betydning og bruk

  1. fars eller mors bror eller svoger
    Eksempel
    • onkel Ole kom innom;
    • hun kjente ikke onklene sine;
    • arve en rik onkel i Amerika
  2. (eldre) mannlig slektning;
    mann som underholder eller leder lek med barn
    Eksempel
    • en populær onkel i barnetimen
  3. brukt som betegnelse for politi
    Eksempel
    • råkjøreren fikk onkel etter seg;
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
    • de trenger en rik onkel for å utvikle byen