Avansert søk

16895 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett

enhver

determinativ kvantor

Opphav

etter tysk ein jeder

Betydning og bruk

alle;
hvem som helst;
hvilken som helst
Eksempel
  • bak ethvert menneske befinner det seg en historie;
  • enhver som har satt seg inn i saken vet at …;
  • enhver er seg selv nærmest;
  • ethvert land er forpliktet til å forsvare sine grenser;
  • dette fjerner enhver tvil;
  • nekte enhver befatning med saken;
  • ethvert forsøk på oppstand blir slått ned

Faste uttrykk

  • alle og enhver
    absolutt alle
  • for enhver pris
    uavhengig av omkostninger
  • for enhver smak
    med så variert sammensetning at absolutt alle kan finne noe de liker
  • til enhver tid
    bestandig

salve 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra latin salve ‘vær hilset’; beslektet med salutt

Betydning og bruk

  1. avfyring av flere skudd på en gang
    Eksempel
    • troppen skjøt en salve
    • avfyring av flere borehull fylt med sprengstoff
      • de skjøt en ny salve i tunnelen
  2. samtidige klapp, utrop, latterutbrudd og lignende
    Eksempel
    • en lattersalve
    • skjellsord, sterke bebreidelser
      • en grusom salveetter tysk, fra Holbergs ‘Jacob von Tyboe’: ein grausom Salbe

Nynorskordboka 16892 oppslagsord

i si tid

Tyding og bruk

ein gong, særleg i fortida;
Sjå: sin, tid
Døme
  • boka var i si tid særs provoserande

rundaktig

adjektiv

Tyding og bruk

heller rund;
som verkar rund;
Døme
  • ein rundaktig heug

rullegardinmeny

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i IT: meny (4) i form av eit rektangulært felt som kan aktiverast øvst i eit skjermbilete, der ein kan rulle ned til eit ynskt val;

runk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å runke;
ein omgang med runking
Døme
  • ta seg ein runk

russehue, russehuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få ein knute i russehua

rugge

rugga

verb

Opphav

norrønt rugga

Tyding og bruk

  1. røre seg att og fram på same stad;
    setje i gyngande rørsle;
    Døme
    • båten rugga;
    • sitje og rugge i stolen;
    • ho har rugga barnet i søvn
  2. få til å flytte seg;
    rikke (1), lee på
    Døme
    • rugge ein stein
  3. gå med voggande gang
    Døme
    • han kom ruggande

rundspele

rundspela

verb

Tyding og bruk

spele så bra at laget ein spelar mot, taper grundig;
spele nokon i senk

rufs

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere noko på ein uvyrden måte
    Døme
    • dei tok ein rufs både inne og ute
  2. noko som er rufsete
    Døme
    • få siste rufs på sveisen

rustning

substantiv hokjønn

Opphav

av ruste (2

Tyding og bruk

pansra uniform med mellom anna hjelm, brynje, harnisk og skjold, som krigarar bar i eldre tid
Døme
  • ein riddar i full rustning

rundetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i idrett: tid som ein utøvar bruker på ein runde