Avansert søk

544 treff

Bokmålsordboka 274 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Betydning og bruk

  1. kroppsøving, særlig slik som krever kroppslig dyktighet, styrke og/eller utholdenhet;
    Eksempel
    • drive idrett;
    • idretten trenger større bevilgninger
  2. om eldre forhold: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
    Eksempel
    • de gamle idrettene holmgang og diktekunst

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    • holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    • kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    • sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    • bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdanning
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge inn
    • sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    • plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    • gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    • få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    • gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    • hermetisere
      • legge ned frukt
    • framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    • utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge opp
    • særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    • lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge sammen
  • legge seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
  • legge seg etter
    • prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    • prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    • bli liggende til sengs
    • skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge seg
    • innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    • bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ut
    • starte en reise
      • legge ut på en ferd
    • betale for
      • legge ut for maten
    • sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    • gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
  • legge vinn på
    bestrebe seg på, gjøre seg umak med

sammendrag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kortfattet gjengivelse av noe;
    Eksempel
    • et sammendrag av en artikkel
  2. i idrett: samlet resultat
    Eksempel
    • hun leder i sammendraget

vannsport, vassport, vass-sport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrett som går for seg i eller på vann

vannskisport, vasskisport, vass-skisport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrett der utøveren står på vannski og blir trukket i line etter en hurtiggående motorbåt

rundeskjema

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i idrett: tidsskjema som settes opp på forhånd, for rundene i et løp

rush

substantiv intetkjønn

Uttale

røsj

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. sterk tilstrømning av mennesker;
    stor pågang
    Eksempel
    • forretningene har et veldig rush før jul
  2. Eksempel
    • stå fast i rushet
  3. i idrett: stor fart;
    stormløp, sluttspurt
    Eksempel
    • lage mål på et rush
  4. plutselig oppstemt, euforisk følelse
    Eksempel
    • et rush av fryd

rundetid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i idrett: tid som en utøver bruker på en runde

rødt kort

Betydning og bruk

Se: rød
  1. i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
  2. motsigelse, innvending
    Eksempel
    • flere av debattantene burde ha fått rødt kort

rød

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, beslektet med latin ruber; jamfør rubin

Betydning og bruk

  1. som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • røde roser;
    • være rød og frisk i kinnene;
    • bli rød av sinne;
    • være rød i øynene av gråt;
    • et rødt hus
  2. Eksempel
    • politisk er han temmelig rød

Faste uttrykk

  • den røde hane galer
    det brenner;
    det er brann
    • fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
  • ikke ha et rødt øre
    være helt blakk
  • på røde rappen
    med det samme;
    på flyende flekken
  • rød dag
    dag som er markert med rød skrift i kalender;
    fridag
  • rød lykt
    • lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
    • fullt hus (1)
      • forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
  • rød strek
    • rødfarget strek som markerer feil i en tekst
      • få mange røde streker
    • grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
      • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
  • rød tråd
    sammenbindende elementet
    • gå som en rød tråd gjennom boka
  • røde garder
    • avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • rødt kort
    • i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
    • motsigelse, innvending
      • flere av debattantene burde ha fått rødt kort
  • rødt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å kjøre på rødt lys
    • det å si eller få nei til noe;
      avslag (2)
      • gi rødt lys til riving;
      • flere lovforslag fikk rødt lys
  • virke som en rød klut
    vekke raseri

Nynorskordboka 270 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Tyding og bruk

  1. kroppsøving, særleg slik som krev kroppsleg dugleik, styrke og/eller uthald;
    Døme
    • drive idrett;
    • idretten treng større løyvingar
  2. om eldre forhold: form for åndeleg eller kroppsleg verksemd
    Døme
    • dei gamle idrettane holmgang og diktekunst

cheerleading

substantiv hokjønn

Uttale

tsjiˊrliding; sjiˊrliding

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. organisert heiing før og under idrettskonkurranse i form av dansing, hopp og heiarop
  2. cheerleading (1) som idrett

bakrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tilstøytande rom i butikk, restaurant eller liknande der berre dei tilsette har tilgang
    Døme
    • ta seg ein pause på bakrommet
  2. i idrett, særleg fotball: rom (3, 4) mellom målvakt og forsvarsrekke
    Døme
    • springe i bakrom
  3. i overført tyding:plass der ein driv løynd verksemd
    Døme
    • politisk hestehandel i mørke bakrom

Faste uttrykk

  • på bakrommet
    utan medverknad eller kjennskap frå andre
    • laga ei avtale på bakrommet

samandrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stutt attgjeving av noko;
    Døme
    • eit samandrag av ein artikkel
  2. i idrett: samla resultat
    Døme
    • vere best i samandraget etter tre renn

vassport, vass-sport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

idrett som går føre seg i eller på vatn

rush

substantiv inkjekjønn

Uttale

røsj

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. sterk tilstrøyming av folk;
    stor pågang
    Døme
    • forretningane har eit veldig rush før jul
  2. Døme
    • ferja går tre gonger i timen i rushet
  3. i idrett: stor fart;
    stormløp, sluttspurt
    Døme
    • lage mål på eit rush
  4. brått oppstemd, euforisk kjensle
    Døme
    • eit rush av velvære

rundetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i idrett: tid som ein utøvar bruker på ein runde

rundeskjema

substantiv inkjekjønn

Opphav

av runde (1

Tyding og bruk

i idrett: tidsskjema som blir sett opp på førehand, for rundane i eit løp

renneskeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: løpebane
  2. Døme
    • ta renneskeid

raudt kort

Tyding og bruk

Sjå: raud
  1. i idrett: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling eller kamp
  2. motseiing, innvending
    Døme
    • fleire av debattantane burde ha fått raudt kort