Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
108 treff
Bokmålsordboka
57
oppslagsord
komparativ
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
komparere
Betydning og bruk
i grammatikk: form av adjektiv og adverb som uttrykker en høyere grad enn
positiv
(
1
I)
og lavere enn
superlativ
(
1
I)
Eksempel
‘større’ er
komparativ
av ‘stor’
Artikkelside
komparativ
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
komparere
Betydning og bruk
sammenlignende
Eksempel
komparativ
metode
Artikkelside
flere
,
fler
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang en
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Betydning og bruk
mer enn én
;
mange, en hel del
;
noen
Eksempel
det har hendt
flere
ganger
;
flere
av dem kom tilbake
;
i flere år
;
spille flere instrumenter
ved uttrykt sammenligning: i større mengde
eller
antall
;
mer tallrik
Eksempel
få flere enn seks millioner stemmer
;
flere
enn jeg reagerer på dette
som kommer i tillegg
;
enda noen
;
enda mer
Eksempel
jeg trenger
flere
ark
brukt som substantiv
stadig
flere
bruker sykkel
;
flere og flere vil bo i sentrum
Faste uttrykk
med flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn
;
forkortet
mfl.
sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
og flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn
;
forkortet
ofl.
verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside
flest
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
flestr
,
superlativ av
mang en
og
mange
;
jamfør
komparativ
flere
Betydning og bruk
som det er mest av i antall
;
mest tallrik
Eksempel
partiet som fikk flest stemmer i valget
;
de fleste land
brukt
som substantiv
de fleste er positive til forslaget
Faste uttrykk
flest mulig
så mange som mulig
folk flest
folk i sin alminnelighet
;
flertallet
noe som kommer folk flest til gode
;
musikk for folk flest
Artikkelside
snart
adverb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om kort tid
Eksempel
så
snart
som råd
;
komme
snart
;
nå er det
snart
slutt på pengene
i
superlativ
:
det må skje snarest (mulig)
nesten
jeg vet
snart
verken ut eller inn
i
komparativ
og
superlativ
: heller
Eksempel
det er vel snarere, snarest stikk motsatt
Faste uttrykk
snart det ene, snart det andre
noen ganger det ene, andre ganger den andre
snart sagt
praktisk talt, nesten
folk fra snart sagt hele kloden
som snarest
en kort stund
;
i forbifarten
;
kjapt
stikke innom naboen som snarest
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nær
, opprinnelig
komparativ
av
ná-
jamfør
nærmere
(
2
II)
og
nærmest
Betydning og bruk
ikke langt borte
;
like ved
Eksempel
fødselen er
nær
forestående
;
bo
nær
byen
;
være døden
nær
intimt, tett
Eksempel
hun stod den avdøde
nær
;
han er
nær
knyttet til familien
nesten
(1)
,
bortimot
Eksempel
tjene
nær
200 kroner timen
;
det hadde
nær
gått galt
Faste uttrykk
fjern og nær
over alt, flere steder
det kom gjester fra fjern og nær
;
hun sendte julegaver til fjern og nær
ligge nær
være
naturlig
(3)
eller
forståelig
;
være nærliggende
det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
nær sagt
nesten
;
så å si
det var gode tilbud på nær sagt alle varene
;
jeg kunne gjøre
nær
sagt hva som helst
nær ved/på
på nippet til
;
nesten
nær på hundre gjester kom på festen
;
hun var nær ved å stryke på eksamen
på langt nær
slett ikke
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt ennå
;
jeg er ikke på langt nær ferdig
på én nær
med ett unntak
alle sangene, på én nær, var på engelsk
;
på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
så nær som
unntatt
hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
ta seg nær av
være svært lei for
;
sørge over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/gå/komme noen for nær
fornærme eller krenke noen
Artikkelside
mindre
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minni
,
komparativ av
liten
;
jamfør
minst
Betydning og bruk
ikke så stor (som)
Eksempel
han er
mindre
enn jeg
;
har du et nummer
mindre
?
om barn: yngre
Eksempel
hun passet de mindre søsknene
heller liten i omfang eller størrelse
Eksempel
en mindre pengesum
;
en mindre by
færre
Eksempel
mindre enn ti elever
brukt som adverb: i svakere grad
;
ikke så mye (som)
Eksempel
bli
mindre
og
mindre
interessert
;
dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
brukt som
substantiv
: ganske liten mengde
Eksempel
vi har
mindre
å gjøre enn før
;
en kan bli sint for
mindre
Faste uttrykk
ikke desto mindre
til tross for det
mer eller mindre
i varierende grad
;
nokså
mer eller mindre tilfeldig
;
han er
mer
eller mindre gal
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
Artikkelside
mer
,
mere
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mye
;
jamfør
mest
Betydning og bruk
i større mengde, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Eksempel
kjøpe
mer
mat
;
vil du ha
mer
kaffe?
de har fått mer penger
;
det gjorde
mer
skade enn nytte
;
han har vel ikke
mer
vett
;
det er ikke
mer
å si
;
streve
mer
enn før
;
du må trene mer
;
få
mer
enn nok av noe
ut over en viss grense i tid
;
lenger
(2)
Eksempel
de bor ikke her
mer
;
jeg vil ikke dra dit
mer
brukt til å danne
komparativ
(
1
I)
Eksempel
mer
innviklet
;
vi skal bli mer aktive
;
han har blitt mer selvstendig
Faste uttrykk
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
mer eller mindre
i varierende grad
;
nokså
mer eller mindre tilfeldig
;
han er
mer
eller mindre gal
mer og mer
som fins i stadig økende mengde eller grad
bli mer og mer vanlig
så mye mer som
særlig fordi
Artikkelside
nordre
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
norðarri
,
egentlig
komparativ
av
nord
(
2
II)
;
jamfør
nørdst
Betydning og bruk
som ligger lengst nord
;
motsatt
søndre
Eksempel
nordre delen av landet
;
den
nordre
veien er kortest
Artikkelside
heller
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heldr
Betydning og bruk
brukt som
komparativ
(
1
I)
til
gjerne
: med større lyst
;
jamfør
helst
(1)
Eksempel
jeg vil
heller
spasere enn å kjøre det lille stykket
;
jeg liker ikke øl, jeg tar
heller
vann
;
heller
dø enn leve i ufrihet
med større grunn
;
snarere,
rettere
(
3
III)
Eksempel
nei, så får vi
heller
finne på noe annet
;
vi går
heller
dit
;
det var
heller
lyst enn mørkt
nokså
,
temmelig
Eksempel
det ble
heller
sent
;
det var
heller
kaldt
;
påstanden var
heller
tvilsom
ved nekting: på samme måten, like lite
Eksempel
jeg vil ikke dit. Nei, ikke jeg
heller
;
kan du ikke lese
heller
?
sønnen er
heller
ikke noe geni
;
vi fikk det vi hadde krav på, men
heller
ikke mer
likevel
,
enda
(
2
II
, 4)
Eksempel
det er da ikke så ille
heller
Faste uttrykk
ei heller
heller ikke
dette er ikke politisk spill, ei heller er det et PR-stunt
faen heller
brukt for å forsterke svar eller uttalelse
nei, faen heller!
faen heller, jeg gidder ikke dette!
jo før, jo heller
så snart som mulig
Artikkelside
Nynorskordboka
51
oppslagsord
komparativ
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
komparere
Tyding og bruk
i
grammatikk
: form av adjektiv og adverb som uttrykkjer høgare grad enn
positiv
(
1
I)
og lågare grad enn
superlativ
(
1
I)
Døme
‘rikare’ er komparativ av ‘rik’
Artikkelside
komparativ
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
komparativ
(
1
I)
Tyding og bruk
samanliknande
Døme
komparativ metode
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
flest
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
flestr
,
superlativ av
mang ein
og
mange
;
jamfør
komparativ
fleire
Tyding og bruk
som det er mest av i tal
;
mest talrik
Døme
kandidaten som fekk flest røyster
;
dei fleste land
brukt som substantiv
dei fleste har det slik
Faste uttrykk
flest mogleg
så mange som mogleg
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær på å gjere ein handel
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
så nær som
unnteke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
Artikkelside
attre
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
apt
(
a
)
ri, eptri
;
komparativ
av
att
Tyding og bruk
bakre
Døme
attre
enden av båten
;
den
attre
av dei to
Artikkelside
meir
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mykje
(
1
I)
;
jamfør
mest
Tyding og bruk
i større mengd, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Døme
kjøpe meir mat
;
ha meir pengar
;
gjere meir skade enn gagn
;
han har vel ikkje meir vit
;
det er ikkje meir å seie om den saka
;
streve meir enn før
;
gjere meir for å hjelpe
;
dei sa ikkje meir
;
ho har fått meir enn nok av det arbeidet
ut over ei viss grense i tid
;
lenger
(2)
Døme
han bur ikkje der meir
;
eg vil ikkje fare dit meir
brukt til å lage
komparativ
(
1
I)
Døme
meir fillete
;
meir gammaldags
;
han har vorte meir passiv i det siste
Faste uttrykk
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
meir og meir
som finst i stadig aukande mengd eller grad
bli meir og meir elendig
og meir
og anna
staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
så mykje meir som
særleg fordi
Artikkelside
heller
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heldr
Tyding og bruk
brukt som
komparativ
(
1
I)
til
gjerne
(
2
II)
: med større lyst
;
jamfør
helst
(2)
Døme
eg drikk heller te enn kaffi
;
eg vil heller ta bilen enn å gå
;
ho vil heller døy enn å leve i ufridom
med større grunn
;
snarare
(
2
II)
,
rettare
(
3
III)
Døme
nei, da får vi heller finne på noko anna
;
vi går heller dit
;
det var heller lyst enn mørkt
nokså
,
temmeleg
Døme
det vart heller seint
;
det er heller kaldt
;
det er heller tvilsamt
ved nekting: på same måte, like lite
Døme
ikkje eg heller vil gå
;
kan du ikkje rekne heller?
han var heller ikkje noko geni
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
Døme
det er da ikkje så ille heller
Faste uttrykk
ei heller
heller ikkje
oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
faen heller
brukt for å forsterke svar eller utsegn
nei, faen heller!
faen heller, når høvet var der!
jo før, jo heller
så snart som mogleg
Artikkelside
nærmare
2
II
,
nærare
2
II
adverb
Opphav
komparativ
av
nær
(
2
II)
, forma med
m
etter
norrønt
nær
(
r
)
meirr
Tyding og bruk
meir
nær
(
2
II
, 1)
Døme
kom nærmare!
brukt som
preposisjon
:
nærmare jul
meir inngåande
Døme
undersøkje saka nærmare
;
sjå nærmare på noko
;
du skal få høyre nærmare frå oss
oppimot, nesten
Døme
båten er nærmare sju meter lang
Artikkelside
nærmare
1
I
,
nærare
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
komparativ
av
nær
(
1
I)
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
Tyding og bruk
meir
nær
(
1
I
, 1)
Døme
få tilbod om tenester frå eit nærmare omland
meir inngåande og detaljert
Døme
nærmare opplysningar
Faste uttrykk
vere nærmare til
ha større grunn, plikt eller rett til
han er nærmare til å gjere det enn vi
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100