Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
152 treff
Bokmålsordboka
78
oppslagsord
kulepenn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
penn med bevegelig kule i spissen
Artikkelside
kuleledd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ledd
(1)
med en kule som ligger i en uthulet skål, og som kan beveges i alle retninger
Artikkelside
kulebakterie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kule
(
1
I)
Betydning og bruk
bakterie med kuleformede celler
;
kokk
(
2
II)
Artikkelside
kul
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kule
(
1
I)
Betydning og bruk
halvrund utvekst
;
klump (særlig på kroppsdel)
;
hevelse
(2)
,
bule
(
2
II)
Eksempel
få en stor
kul
i hodet
øverste, kuvne del av unnarennet i en hoppbakke
Eksempel
lande på
kulen
Artikkelside
radius
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
‘stråle, hjuleike’
Betydning og bruk
rett linje fra sentrum i en sirkel
eller
kule ut til periferien
eller
overflaten
Artikkelside
hårbolle
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kule av sammenfiltret hår som kan ligge i magesekken hos storfe og småfe
Artikkelside
marakas
,
maracas
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
marakˊkas
Opphav
gjennom
portugisisk
;
fra
tupí-guaraní
Betydning og bruk
rytmeinstrument av en innhul (tre)kule med frø
eller lignende
i og håndtak, særlig brukt parvis
Artikkelside
kuppel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
;
diminutiv av
latin
cupa
‘fat, tønne’
Betydning og bruk
halvkuleformet
hvelv
(1)
eller tak
Eksempel
byen lå foran oss med sine spir og kupler
kule-
eller
klokkeformet
lampeskjerm
i glass eller porselen
Eksempel
en lampe med en grønn kuppel
Artikkelside
kuling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
nederlandsk
koeling
;
av
kule
(
5
V)
Betydning og bruk
sterk vind
i meterologi: vind med hastighet mellom 10,8 og 20,7
m
per sekund, 6–8 på Beauforts skala
Faste uttrykk
liten kuling
moderat sterk vind av styrke 10,8–13,8 m/s
sterk kuling
svært sterk vind av styrke 17,2–20,7 m/s
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
Artikkelside
løskrutt
,
lauskrutt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
krutt uten hagl
eller
kule
Faste uttrykk
skyte med løskrutt
bruke sterke ord som det er lite grunnlag for
Artikkelside
Nynorskordboka
74
oppslagsord
hårbolle
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kule av samanfiltra hår som kan liggje i magesekken hos storfe og småfe
Artikkelside
midtpunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
punkt som deler eit linjestykke i to like lange delar
;
punkt som ligg like langt frå alle punkta på sidene, omkrinsen
eller
overflata av noko
Døme
midtpunktet
i ei kule
i
overført tyding
: det som interessa samlar seg om
;
sentrum
(2)
Døme
eit
midtpunkt
for verdshandelen
;
ho liker å vere
midtpunkt
;
eit naturleg
midtpunkt
Artikkelside
skot
,
skott
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skot
Tyding og bruk
det å skyte, fyre av skotvåpen
Døme
skyte
skot
på
skot
som etterledd i
børseskot
varselskot
smell når ein fyrer av eit skotvåpen
høyre eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
få
skot
på noko
kule
(
1
I)
, patron(1),
prosjektil
Døme
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
;
gå som eit
skot
–
fare svært snøgt
i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
Døme
ikkje ha
skot
på mål
;
skotet
gjekk i mål
det at noko skyt fram
;
ny spire frå rot
;
i
botanikk
: ny kvist frå stamme
Døme
det er
skot
i treet
–
det er vokster
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
om våren set, skyt plantene nye
skot
;
i
skotet
–
sterkt etterspurd
ting som blir fram-
eller
tilskoten
eller
tillagd
til dømes
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
tørkehus
;
skytje
Faste uttrykk
sitje som eit skot
vere ein fulltreffar, høve framifrå
Artikkelside
kuppel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
diminutiv av
latin
cupa
‘fat’
Tyding og bruk
halvkuleforma
kvelv
(1)
eller tak
Døme
kuppelen over kinosalen
kule-
eller
klokkeforma
lampeskjerm
Døme
ei lampe med ein matt kuppel
Artikkelside
kupe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kopp
(
1
I)
og
kaup
(
1
I)
Tyding og bruk
fiskereiskap som liknar
ruse
(
1
I)
til å bruke i ferskvatn
skål
(
1
I)
,
kule
(
2
II)
Artikkelside
kuling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
nederlandsk
koeling
;
av
kule
(
4
IV)
Tyding og bruk
sterk vind
i meterologi: vind med styrke 10,8–20,7 meter per sekund, 6–8 på Beauforts vindskala
Faste uttrykk
liten kuling
moderat sterk vind av styrke 10,8–13,8 m/s
sterk kuling
svært sterk vind av styrke 17,2–20,7 m/s
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
Artikkelside
lauskrut
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
krut utan hagl
eller
kule
Faste uttrykk
skyte med lauskrut
bruke sterke ord som det er lite grunnlag for
Artikkelside
kjøgle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tysk
Kugel
‘kule’
Tyding og bruk
klump
(2)
,
knyte
(
1
I)
;
det inste av garnnyste
;
person som kler seg vyrdlaust
Artikkelside
krokket
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
fransk
‘krokstav’
Tyding og bruk
utandørs spel der ein slår ei kule med kølle gjennom bøylar mot ein pinne
Artikkelside
krokketkule
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(tre)kule brukt i
krokket
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100