Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
52 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
eiendomsspekulasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
spekulere
(2)
i kjøp og salg av eiendommer
Artikkelside
gruble
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
grubeln
, opprinnelig ‘grave’
Betydning og bruk
være i dype tanker
;
tenke grundig
;
spekulere
(1)
,
grunne
(
4
IV)
Eksempel
sitte og
gruble
;
du
grubler
for mye
;
gruble
over noe
brukt som adjektiv
boka handler om en grublende tiåring
Artikkelside
studere
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
studera
,
latin
studere
‘strebe etter, beflitte seg på noe’
;
se
studium
Betydning og bruk
utdanne seg ved universitet
eller
høyskole
Eksempel
studere
ved Universitetet i Bergen
;
studere
til lege
;
studere
filologi
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
studerende
ungdom
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
han er en studert mann
–
utdannet, belest
sette seg inn i
;
granske
Eksempel
han har studert forholdene i landet grundig
;
studere
reiseruten nøye
betrakte nøye
studere
en fra topp til tå
grunne
(
4
IV)
,
spekulere
Eksempel
jeg
studerer
på om vi skal slå til
;
stå og
studere
på noe
Artikkelside
hode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫfuð
Betydning og bruk
kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
få en snøball i
hodet
;
ha vondt i
hodet
;
slå noen i
hodet
;
et troll med tre
hoder
person
,
individ
Eksempel
pålegge befolkningen skatt per
hode
;
det blir 500 kroner per hode
som etterledd i ord som
hengehode
overhode
rotehode
åndsevne
,
forstand
(1)
;
tanker
(
1
I)
Eksempel
ha
hodet
fullt av planer
;
det er bare sport som står i
hodet
på dem
;
ikke være helt riktig i
hodet
;
fordreie
hodet
på noen
;
kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et
hode
(1)
Eksempel
en fele med utskåret
hode
som etterledd i ord som
brevhode
kålhode
rivehode
salathode
Faste uttrykk
bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam
eller
sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
bli ør eller beruset
vinen gikk rett til hodet på meg
bli overmodig
suksessen gikk til
hodet
på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
;
nå har vi endelig hodet over vannet
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet
;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
begå massehenrettelse
nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse
hode
med hodet i hendene
initiativløs
;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke
;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet
;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen
;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
ligge på for høyt nivå for målgruppen
forelesningen gikk over hodet på studentene
ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
beslutningen ble tatt over
hodet
på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
kommunen har satt saken på hodet
;
forsvarerne stiller saken på hodet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe
;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess
;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
stå opp ned
være endevendt eller i vill uorden
hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vokse en over hodet
vinne over en
;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside
bløt
1
I
,
bløyt
substantiv
ubøyelig
Opphav
av
bløte
Faste uttrykk
i bløt
dekket med vann eller annen væske for å mykgjøres eller gjennombløtes
legge tøyet i bløt
;
ertene skal ligge i bløt over natta
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
Artikkelside
pønske
,
pønse
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
fransk
penser
‘tenke’
Betydning og bruk
sysle med planer om å gjøre noe
;
gruble, spekulere
Eksempel
pønske på noe
;
pønske ut noe
Artikkelside
betrakte
verb
Vis bøyning
Uttale
betrakˊte
Opphav
fra
lavtysk
‘overveie, spekulere på’
Betydning og bruk
se på
;
granske
Eksempel
han
betraktet
henne oppmerksomt
vurdere
;
anse
(
2
II)
Eksempel
vi
betrakter
saken som opp- og avgjort
;
som kunstverk
betraktet
er ikke bildet verdt stort
;
dette tilfellet kan ikke
betraktes
isolert
Artikkelside
hausse
2
II
verb
Vis bøyning
Uttale
håˋse
;
hausˋse
Opphav
av
hausse
(
1
I)
Betydning og bruk
spekulere i verdistigning på verdipapirer
;
prøve å skape
hausse
(
1
I)
Faste uttrykk
hausse opp
reklamere (kraftig) for
;
gjøre et nummer av
;
piske opp
laget var
hausset
opp, men kom raskt ned på jorda
;
hausse opp stemningen
drive opp prisen på noe
de hausser opp selskapets aksjekurs
hausse seg opp
kave seg opp
;
øse seg opp
det er viktig å ikke hausse seg opp før eksamen
;
jo eldre jeg blir, jo mindre hausser jeg meg opp
Artikkelside
lure
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
luren
‘lure på, bedra’
Betydning og bruk
vente på en anledning
;
holde seg skjult og vokte på noe
Eksempel
katten
lurer
på fuglene
;
det
lurer
farer hvor en går og står
spekulere eller gruble på
Eksempel
hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
tvile
(1)
Eksempel
nå begynner jeg snart å
lure
på om de kommer
bruke list
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I
, 1)
Eksempel
lure
seg til å gjøre noe
;
de
lurte
seg unna alt arbeidet
;
vi
lurte
oss forbi vakten
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
1
I
, 2)
Eksempel
han er lett å
lure
;
vi lot oss lure til å tro at det var sant
;
du
lurer
ikke meg!
Artikkelside
aksje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
eller
tysk
,
fra
latin
actio
‘handling’
;
samme opprinnelse som
aksjon
Betydning og bruk
eierandel i et
aksjeselskap
Eksempel
ha
aksjer
i en bedrift
;
kjøpe og selge
aksjer
;
tegne
aksjer
i et selskap
;
spekulere i
aksjer
skriftlig bevis på
aksje
(1)
i overført betydning
:
popularitet
Eksempel
et parti med stigende aksjer
i idrett
:
napp
(
2
II
, 3)
Eksempel
ta første
aksje
i en vandrepokal
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
undrast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
undrast
;
av
undre
(
2
II)
Tyding og bruk
vere forundra, tykkje underleg,
undre
(
2
II
, 1)
seg
Døme
ein må
undrast
(på) at det går bra
;
eg
undrast
ikkje på han
–
eg synest ikkje det er rart han gjer dette el. er slik
vere forviten, tenkje mykje, lure, spekulere,
undre
(
2
II)
seg
Døme
undrast
(på) korleis det vil gå
;
det har eg
undrast
mykje på
Faste uttrykk
ikkje å undrast på
rimeleg, forståeleg
det er ikkje å undrast på at mismotet tok overhand
Artikkelside
undre
2
II
undra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
undra
;
samanheng
med
under
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere undren
;
forundre
,
overraske
Døme
det undrar meg at han gjorde dette
;
det skulle ikkje undre meg
refleksivt
:
undre seg på
el.
over slik framferd
Døme
undre seg på korleis det heng saman
Faste uttrykk
undre seg
vere forundra
;
undrast
(1)
undre seg over slik framferd
spekulere, lure
;
undrast
(2)
undre seg på korleis det heng saman
undre seg
undrast
(2)
Artikkelside
eigedomsspekulasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
spekulere
(2)
i kjøp og sal av eigedomar
Artikkelside
gullfeber
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
iver etter å grave gull
Døme
gullfeberen i California
iver etter å
spekulere
(2)
iver etter å ta gullmedaljar
Døme
gullfeber på stadion
Artikkelside
filosofere
filosofera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
dyrke
filosofi
(1)
gruvle
(
1
I)
,
spekulere
(1)
Døme
filosofere over livet
Artikkelside
sex
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
seks
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
seksual-
Tyding og bruk
det som har med seksuallivet å gjere
;
erotikk
(1)
Døme
spekulere i sex og vald
seksuell omgang
Døme
ha sex med nokon
Artikkelside
gruble
grubla
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
grubeln
,
opphavleg
‘grave’
Tyding og bruk
vere i djupe tankar
;
tenkje grundig
;
spekulere
(1)
,
grunde
,
gruvle
(
1
I)
Døme
eg grubla lenge over det som hadde skjedd
;
gå og gruble på vanskelege spørsmål
brukt som adjektiv
ein grublande romantikar
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
;
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
spekulasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fundering
, grubling
Døme
gjere seg mange spekulasjonar
abstrakt tenking
spekulasjonane kring tredelinga av ein vinkel
det å
spekulere
(2)
Døme
børsspekulasjon
;
prøve å hindre spekulasjon på bustadmarknaden
;
filmen er rein spekulasjon
Artikkelside
spekulant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
spekulere
Tyding og bruk
person som driv med å
spekulere
(2)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100