Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
111 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
kjerneområde
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Kerngebiet
Betydning og bruk
viktigste område eller felt
Eksempel
drive med sau i kjerneområdet for bjørn
;
partiets kjerneområder
Artikkelside
karakulsau
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
navnet
Karakul
‘Svartsjøen’ i Tadsjikistan
Betydning og bruk
sau
(1)
som opprinnelig kommer fra Sentral-Asia, særlig nyttet i produksjon av
skinn
(
1
I
, 1)
;
jamfør
persianer
Artikkelside
ihjelslått
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er slått i hjel
Eksempel
de fant rester av en ihjelslått sau
Artikkelside
får
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
norrønt
fær
Betydning og bruk
sau
(1)
Eksempel
slakt et får
kjøtt av
får
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
sort får
medlem av større gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppen
han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro
;
nå stemples hun som et sort får
svart får
medlem av større gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppen
han var lenge familiens svarte får, og fikk mye kritikk
;
hun ble det svarte fåret som ikke passet inn
Artikkelside
vær
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veðr
, i
betydning
2 etter
latin
Aries
Betydning og bruk
hanndyr av sau, saubukk
i astrologi: person som er født i stjernetegnet Væren (mellom 21. mars og 20. april)
Eksempel
hun er vær
Artikkelside
fårehund
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hund med spesielle egenskaper til å gjete husdyr, især
sau
(1)
;
gjeterhund
Artikkelside
dalasau
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sau av en rase som er avlet fram ved å krysse norske raser med engelske
Artikkelside
garde
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
,
beslektet
med
gard
(
1
I)
;
gård
og
gjerde
(
2
II)
Betydning og bruk
avdelt rom for husdyr i et fjøs, binge
Eksempel
sau(e)
garde
talle
(
1
I)
Artikkelside
avler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
avle
Betydning og bruk
person som avler, produserer noe
Eksempel
de beste avlerne på sau og geit
Artikkelside
fjøsdrift
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å drive gård med husdyr som storfe, sau eller geit
;
fedrift
(1)
Eksempel
gå over fra fjøsdrift til korndyrking
Artikkelside
Nynorskordboka
66
oppslagsord
kadaver
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
cadaver
, av
cadere
‘falle’
Tyding og bruk
daud dyrekropp
;
åtsel
(1)
Døme
finne kadaveret av ein sau
;
liggje som eit kadaver
i
overført tyding
: slapp, utlevd person
Døme
no er han berre eit kadaver
Artikkelside
lama
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
spansk
;
frå
quechua
Tyding og bruk
klauvdyr i
kamelfamilien
, med tett pels og utan pukkel
;
Lama glama
Døme
ull frå lama og sau
Artikkelside
får
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom bokmål
,
frå
dansk
;
norrønt
fær
Tyding og bruk
sau
(1)
kjøt av
får
(1)
Faste uttrykk
svart får
medlem av ei større gruppe som gjer val som fører skam over gruppa
for resten av familien var ho eit svart får
;
han var lenge familiens svarte får, men skikka seg etter kvart
Artikkelside
vêr
1
I
,
ver
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
hanndyr av sau
;
saubukk
Døme
ein svart vêr med store horn
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vêren (mellom 21. mars og 20. april)
Døme
han er vêr
Artikkelside
for ende
Tyding og bruk
over det heile
;
Sjå:
ende
Døme
slå ned skogen for ende
;
ulven tok sau for ende
Artikkelside
heimføring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å føre noko eller nokon heim
Døme
heimføring av sau
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
endi
(
r
)
Tyding og bruk
ytste, avsluttande punkt, kant
eller
del av noko
Døme
enden på tauet
;
i enden av gata
;
sitje ved enden av bordet
;
bygda ligg i enden av ein fjord
bakende
Døme
setje seg på enden
;
liggje med enden i vêret
det at noko sluttar
;
slutt
(
1
I
, 1)
,
endskap
;
utfall
(3)
Døme
stien tok ende
;
ein krig utan ende
;
det er ikkje ende på dystre meldingar
;
få ende på noko
Faste uttrykk
bukta og begge endane
full kontroll
leiinga har bukta og begge endane
enden på visa
slutten på eit lengre hendingsforløp
for ende
over det heile
slå ned skogen for ende
;
ulven tok sau for ende
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
gjere ende på
få slutt på noko
;
gjere til inkjes, øydeleggje
;
drepe
gjere ende på fattigdomen
;
han gjorde ende på alle kaninane
;
ho gjorde ende på livet
lause endar
tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig
;
uavklara spørsmål
det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
gigantiske røyr er sette på ende i skipet
i fullt virvar
setje huset på ende
;
byen stod på ende
til endes
heilt til slutten
;
til ende
fem dagar til endes
;
dei festa natta til endes
;
12 års skulegang er til endes
til ende
heilt til slutten
;
til endes
dei festa fire dagar til ende
;
føre saka til ende
;
lese boka til ende
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
fjøsbygning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bygning for
husdyr
(særleg storfe, sau og geit)
Artikkelside
smalahove
,
smalehovud
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
matrett
av svide (ofte røykt) hovud på
sau
(1)
Artikkelside
øyremerke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
merke
(
1
I)
Tyding og bruk
(eigar)merke i øyret (
til dømes
på sau)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100