Bokmålsordboka
karakulsau
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karakulsau | karakulsauen | karakulsauer | karakulsauene |
Opphav
av navnet Karakul ‘Svartsjøen’ i TadsjikistanBetydning og bruk
sau (1) som opprinnelig kommer fra Sentral-Asia, særlig nyttet i produksjon av skinn (1, 1);
jamfør persianer